Kjære menighet,og kristne.

Jeg skriver dette brevet med kjærlighet, men også med dyp nød i hjertet. Jeg tror Den Hellige Ånd kaller oss ikke til aktivitet, ikke til prestasjon, men til omvendelse. Til å vende tilbake til Jesus med hele vårt hjerte. Vi bekjenner troen på Den Hellige Ånd. På vekkelse. På åndskraft. På hellighet. Men spør jeg ærlig – og svarer ærlig: Er ilden der fortsatt? Eller har dere blitt lunkne?Jesus sier: «Jeg vet om dine gjerninger, at du verken er kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn.»(Åpenbaringen 3,15–16) Det er sterke ord – og det er ikke til verden Han sier dette, men til en menighet. En menighet som hadde ytre struktur, men som hadde mistet sin første kjærlighet. Og det er her min nød ligger: Har vi falt i samme felle? Vi kan ha program og møter, lys og lyd, sang og tale – men hvor er nøden i bønn? Hvor er angeren over synd? Hvor er kraften som setter mennesker fri? Hvor er helligheten som gjør oss annerledes fra verden? Gud kaller oss tilbake. Ikke med fordømmelse, men med en kjærlighet som roper: «Vend om til meg av hele deres hjerte!» (Joel 2,12) Dette er ikke tiden for likegyldighet. Dette er ikke tiden for lunkenhet, søvn, verdslighet eller kompromiss. Dette er tiden for oppvåkning. «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, så skal Kristus lyse for deg.» (Efeserne 5,14) Gud søker et folk som ydmyker seg. Som vender tilbake til bønnen. Til Ordet. Til helligheten. Til korset. Som sier: Herre, begynn med meg.» Jeg skriver dette ikke for å rette en finger, men for å legge hånden på døren og rope: La oss vende tilbake!» La oss rope til Gud i faste og bønn. La oss bekjenne vår lunkenhet og søke Hans ild igjen. La oss ikke være fornøyde med overflaten, når Gud har kalt oss til dybde. «Hvis mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt ansikt og vender om fra sine onde veier, da vil jeg høre fra himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.» (2. Krønikebok 7,14) Vi trenger en ny vekkelse. Men vekkelse begynner ikke med sang eller møteplan – den begynner i et hjerte som bøyer seg. Og kanskje er det du som må starte. Måtte vi få nåde til å høre – og svare. Med kjærlighet og nød, Steinar Vikestad.