En kjent predikant sa en gang. Det er jo lettere å gi åndelighet, enn å gi av det materielle. Det koster mindre å be en bønn for hedningene enn å gi penger til misjonen. Det er billigere å sende de fattige en god tanke, en bønn for dem, enn å lukke opp våre pengepunger og hjelpe dem konkret. Det er lettere å gi åndelige ting enn å gi materielle ting.
Dersom Gud har fått makt over vår pengepung, har han også fått makt over livet vårt. Og med våre penger og vårt liv kan vi være med og vinne sjeler for himmelen, og de skal møte oss der og si takk, for vi brukte våre penger rett.
Lukas. 16, 9-11 Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?
Og en anen oversettelse sier i Lukas 16.
Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort. Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
