KUN EN VEI TIL FRELSE.

                                                   KUN EN VEI TIL FRELSE.
Ap.gj 4.12 «Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.»

LVB «Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.
I dag erklærer mange teologer at det finnes nok lys til frelse i de andre religionene ved siden av kristendommen. Mange forkynner kun Jesus som et eksempel, en god man sendt oss fra Gud i likhet med Budda, Muhammed, og andre religonstiftere. Det evangelium som disse forkymmer er bare et sosialt arbeid. Dete syn griper om i store kretser i våre dager, og ledere i Norge følget stadig denne gufsen fra de moderne teologer.
Mange misjonerer og evangelister preker et annet evangelium og driver sosiale virksomhet blant de ufrelste uten å ta hensyn til folkes sjeler. De preker kun Jesus som forbilde og preker humanisme og nestekjærlighet.
Budskapet om Jesus stedfortrede død for menneskene er utelatt i disse predikanter og misjonsærens forkynnelse, og de lærer ikke at Jesunavnet er det eneste navn under himmelen hvilket vi kan bli frelst.
Det er uhyggelig å tenke på at disse teologer, lærer at også oppriktig etterfølgelse av de andre religioner blir frelst. Vi stammer alle sammen fra ham, og alle religioner har mer eller mindre lys fra den samme Gud. Disse teologer har alle gått Kains vei som Judas taler om i sitt brev. De har forkastet blodet og det stedfortredende offerlam som Abel ofret, og ofre et offer av jorden, dvs. menneskelige religon. De forkaster Jesus som soneoffer for menneskenes synder, og forkynner ham kun som et religiøst eksempel ti etterfølgelse.
Men en religion kan ikke frelse noen, selv ikke den kristne religion.
Menneskets religiøse anlegg kan ikke frelse dem. Da behøvde jo ikke Kristus å kommet til verden.
Men Bibelen sier: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Johannes 3:16-17
Bibelens budskap er at det finnes frelse kun i Jesus alene. Bare troen på Jesus stedfortredende død på Golgata kors, kan føre et menneske til evig frelse.
Det var dette Peter forkynte for det Høye Råd. Disse Jødiske skriftlærde var noen av de mest religiøse mennesker i verden, men de var ikke frelst. Nettopp for dem forkyner Peter frelse i det navnet : Og det er ikke frelse i noen annen, for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, git blant menneskene, ved hvilket vi skal bli frelst.
Bibelen sier: Hver dem som påkaller Herrens navn (Jesus) skal bli frelst.

Men Guds ord sier videre: Hvolledels kan de da påkalle den som de ikke tror på, og hvorledels kan de tro der de ikke har hørt, og hvorledels kan de høre uten at noen som forkynner (Rom 10. 13-15
Dette er Bibelens lære. Ingen kan tro på en som de ikke har hørt om. Jesus er verdens eneste frelser. Han sa selv: Jeg er veien (ikke en av mange veier) sannheten  og livet INGEN KOMMER TIL FADEREN UTEN MEG. Joh 14.6
Derfor er Guds menighet  ansvarlig for å forkynne evangeliet om Jesus Kristus utover hele verden. Vi må bli opptatt bare med den ene tingen - å gi verden dette evangelium.
Vi som er frelst i dag, må satse alt på å utbre dette frelsens evangelium til vår generasjon. Ingen andre er intressert i å gjøre dette, og vi er de eneste som har budskapet om frelse for evigheten.
Når det gjelder sosial hjelp, som også menneskene trenger sårt, så får vi store trekk overlate det til verdens store hjelpeorganisasjoner, som gjør et imponerende arbeid.

Men frelsens budskap er helt og fullt avhengig av oss frelste mennesker.
INGEN ANDRE GJØR DETE. Guds menighet oppgave er kun den ene tingen, å bringe det  frelsende  evangelium til verden. Humanisme og sosialt arbeide kan ikke redde verden. Det kan bare ordet om korset.
                                            Er Bibelen gammeldags
Dersom Bibelen er gammeldags, da kall også meg gammeldags. Bibelen skal være vårt forbilde i verdens evangelisering i dag. De misjonærer som driver sosialt arbeid, gjør en strålende innsats, og de må respekteres for det. Men jeg tror at Apostllenes Gjerninger skal være vårt forbilde. Hele vår tyngde må legges på det evangeliske arbeidet, og sosialt arbeid må bare være en bi ting.                              
Drev Paulus noen misjonstasjon? Var Peter misjonslege? Drev Johannes barnehager? Drev Timotus som skolelærer? Drev Titus klinikker,
Nei , vi finner det ingen steder i bibelen. Da må det være best å følge Bibelen i dag også. La oss da følge Bibelen. Paulus, Peter, Johannes, Timoteus, Titus og alle de andre hengav seg kun til evangeliets forkynnelse. De forkynte ordet, de bad for syke, de drev ut onde ånder. La oss gjøre det samme i Jesus navn. Skriften sier:   De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet med de tegn som fulgte med.

                                                 Ned fra tribunene
På arenaen raser kampen. Tusener har allerede gått inn i Herrens rekker for å bringe evangeliet til all skapning. Men det trenges tusener av nye. Tribunene må bli tomme. Vi trenger ingen som tilskuer.
Alle må gå ut til hedningene, eller sende en stedfortreder. Om du ikke kan gå selv, så kan du være med å sende dem som vil gå.
              Afrikahjelpen Gospel to the Whole World. Bank 4266 14 46 239

                                    E-post afrikahjelpen@oppdal.com

                                                        Frelse eller humanisme
Jesus budskap til verden var et budskap om frelse for en fortapt menneskehet. De var ikke  nok med humanisme. Vi som er frelst i dag, må satse på å utbre dette frelsens evangelium til vår generasjon. Ingen andre er interessert i å gjøre dette, og vi er de eneste som har budskapet om frelse for evigheten. Når det gjelder sosial hjelp, som også trengst så sårt, så får vi i stor trekk overlate de til store hjelpeorganisasjoner, som gjør et imponerende arbeid. Men frelsens budskap er helt og fullt avhengig av oss frelste. Ingen andre gjør det.
Menighetens oppgave er kun den ene tingen, å bringe frelsens budskap til hele verden.
Humanisme og sosialt arbeid kan ikke redde verden. Det kan bare ordet om korset.

                                                             Pionerer
I Guds rike er det mange lemmer, og vi skal utfylle hverandre. Men vi må kalle disse sosialarbeidere for det de er, og bruke dem som hjelp for vår egentlige oppgave, evangeliets forkynnelse.
Hva misjonen trenger mest av alt i denne tid, er pionerer. Dvs. Misjonerer som forkynner Guds ord  på nye områder og plasser. Vi må aldri miste  dise drømmene i vårt misjonsarbeide. Men i dag ser vi faren i at misjonærene mer og mer bindes fast til det sosiale arbeidet.
Jeg er klar over at på mange felter tar de innføte evangelister seg mer av det rent evangeliske arbeidet, og drar inn til byer og landsbyer.
Men disse innfødte trenger også forbilder, en som kan gå foran dem som eksempler og veiledere, også når det gjelder rent evangeliske arbeid og forkynnelse.
Det er derfor alle misjonsfeltene i dag trenger pionerer som kan dra ut og åpne nye steder, 
Byge opp menigheter, opplære innføte, overlate arbeidet ti de innfødte og andre arbeidere som byger videre. Kanskje både med skoler og sykearbeid, mens disse PIONERMISONÆRENE drar videre til nye områder for å gjøre Jesu navn kjent også der, 
La oss da følge Bibelen. Paulus, Peter, Johanes, Timoteus, Titus og alle de andre hengav seg kun til evangeliets forkynnelse. Det forkynte ordet, bad for syke, de drev ut onde ånder. La oss gjøre det samme i Jesu navn.
Drev Paulus noen misjonstasjon, var Peter misjonslege,hadde Johanes barnehage, drev Timoteus som skolelærer, drev Titus klinik. Nei, vi finer det ingen steder i bibelen. Da må det være best å følge Bibelen i dag også.
Skriften sier: De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet med de tegn som fulgte med.
Jeg tror at Apostlenes Gjerninger skal være vårt forbilde. Hele vår tyngde må legges på evangelisk arbeidet, og sosialt arbeid må bare være en bi- ting.
Steinar Vikestad Afrikahjelpen