Gud er din pappa!

Gud har tatt vår synd.
I dette er kjærligheten blitt gjort fullkommen hos oss, at vi har frimodighet på dommens dag. For slik som Han er, slik er også vi i denne verden.» 1. Joh 4.17.

Hvis vi sier ja til Jesus, og ønsker å ha Ham i vårt liv, da er det akkurat som om du blir vasket ren! Alt det gale du har gjort, tas bort, og du blir hellig.
Og jeg vil bare oppmuntre deg med det samme. At når du har sagt ja til Jesus, invitert Ham inn i ditt liv og bedt om tilgivelse for det gale du har gjort, da har du akkurat blitt invitert til å sitte på Pappa Guds fang. For det er ingenting som kan hindre deg, eller som kan skille deg fra Ham! Han elsker deg, og Han ønsker å være sammen med deg. Du er hellig, akkurat som Jesus er hellig.

Jesus ga sitt liv og betalte prisen for det, og prisen Han betalte er mer enn nok til å gjøre deg fullkomment ren og hellig uansett hva du enn har gjort. Jesus elsker deg, og var villig til å gi alt Han hadde for å gjøre det mulig å være med deg.

Gud er din pappa!
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham, og kysset ham." Luk 15:20

En av bibelens store sannheter er at Gud, som skapte himmel og jord, er vår pappa. Når disiplene ville lære å be, gav Jesus dem den bønnen vi ofte kaller "Fader Vår". Men når Jesus ber denne bønnen, begynner Han med ordet "Abba". Et ord som vi best oversetter med pappa.

jeg har Gud som pappa!
I så fall blir neste spørsmål, hvordan er denne guden som er min pappa? Det beste bildet på hvordan han er, finner vi i Jesu lignelse i Lukas 15. Han forteller om en mann med to sønner. Den yngste fikk sin del av arven, men sløste vekk alt. Til slutt er han slukøret på vei hjem, uten penger, skamfull og skitten.

Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham." At faren så sønnen langt borte fra, kan bare bety at han speidet etter ham og lengtet etter ham. Når sønnen så kom, løp faren ham i møte for å sikre seg at han ikke ombestemte seg og stakk av. Sønnen fikk alt han ikke fortjente, ene og alene på grunn av farens kjærlighet!!!

En sånn pappa har vi, han elsker oss, ser etter oss og er ikke redd for å løpe oss i møte når vi er på vårt værste.

KUN EN VEI TIL FRELSE.

                                                   KUN EN VEI TIL FRELSE.
Ap.gj 4.12 «Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.»

LVB «Frelsen finnes hos ham! Ja, det finnes ingen andre i hele verden som kan frelse noen av oss.
I dag erklærer mange teologer at det finnes nok lys til frelse i de andre religionene ved siden av kristendommen. Mange forkynner kun Jesus som et eksempel, en god man sendt oss fra Gud i likhet med Budda, Muhammed, og andre religonstiftere. Det evangelium som disse forkymmer er bare et sosialt arbeid. Dete syn griper om i store kretser i våre dager, og ledere i Norge følget stadig denne gufsen fra de moderne teologer.
Mange misjonerer og evangelister preker et annet evangelium og driver sosiale virksomhet blant de ufrelste uten å ta hensyn til folkes sjeler. De preker kun Jesus som forbilde og preker humanisme og nestekjærlighet.
Budskapet om Jesus stedfortrede død for menneskene er utelatt i disse predikanter og misjonsærens forkynnelse, og de lærer ikke at Jesunavnet er det eneste navn under himmelen hvilket vi kan bli frelst.
Det er uhyggelig å tenke på at disse teologer, lærer at også oppriktig etterfølgelse av de andre religioner blir frelst. Vi stammer alle sammen fra ham, og alle religioner har mer eller mindre lys fra den samme Gud. Disse teologer har alle gått Kains vei som Judas taler om i sitt brev. De har forkastet blodet og det stedfortredende offerlam som Abel ofret, og ofre et offer av jorden, dvs. menneskelige religon. De forkaster Jesus som soneoffer for menneskenes synder, og forkynner ham kun som et religiøst eksempel ti etterfølgelse.
Men en religion kan ikke frelse noen, selv ikke den kristne religion.
Menneskets religiøse anlegg kan ikke frelse dem. Da behøvde jo ikke Kristus å kommet til verden.
Men Bibelen sier: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.»
Johannes 3:16-17
Bibelens budskap er at det finnes frelse kun i Jesus alene. Bare troen på Jesus stedfortredende død på Golgata kors, kan føre et menneske til evig frelse.
Det var dette Peter forkynte for det Høye Råd. Disse Jødiske skriftlærde var noen av de mest religiøse mennesker i verden, men de var ikke frelst. Nettopp for dem forkyner Peter frelse i det navnet : Og det er ikke frelse i noen annen, for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, git blant menneskene, ved hvilket vi skal bli frelst.
Bibelen sier: Hver dem som påkaller Herrens navn (Jesus) skal bli frelst.

Men Guds ord sier videre: Hvolledels kan de da påkalle den som de ikke tror på, og hvorledels kan de tro der de ikke har hørt, og hvorledels kan de høre uten at noen som forkynner (Rom 10. 13-15
Dette er Bibelens lære. Ingen kan tro på en som de ikke har hørt om. Jesus er verdens eneste frelser. Han sa selv: Jeg er veien (ikke en av mange veier) sannheten  og livet INGEN KOMMER TIL FADEREN UTEN MEG. Joh 14.6
Derfor er Guds menighet  ansvarlig for å forkynne evangeliet om Jesus Kristus utover hele verden. Vi må bli opptatt bare med den ene tingen - å gi verden dette evangelium.
Vi som er frelst i dag, må satse alt på å utbre dette frelsens evangelium til vår generasjon. Ingen andre er intressert i å gjøre dette, og vi er de eneste som har budskapet om frelse for evigheten.
Når det gjelder sosial hjelp, som også menneskene trenger sårt, så får vi store trekk overlate det til verdens store hjelpeorganisasjoner, som gjør et imponerende arbeid.

Men frelsens budskap er helt og fullt avhengig av oss frelste mennesker.
INGEN ANDRE GJØR DETE. Guds menighet oppgave er kun den ene tingen, å bringe det  frelsende  evangelium til verden. Humanisme og sosialt arbeide kan ikke redde verden. Det kan bare ordet om korset.
                                            Er Bibelen gammeldags
Dersom Bibelen er gammeldags, da kall også meg gammeldags. Bibelen skal være vårt forbilde i verdens evangelisering i dag. De misjonærer som driver sosialt arbeid, gjør en strålende innsats, og de må respekteres for det. Men jeg tror at Apostllenes Gjerninger skal være vårt forbilde. Hele vår tyngde må legges på det evangeliske arbeidet, og sosialt arbeid må bare være en bi ting.                              
Drev Paulus noen misjonstasjon? Var Peter misjonslege? Drev Johannes barnehager? Drev Timotus som skolelærer? Drev Titus klinikker,
Nei , vi finner det ingen steder i bibelen. Da må det være best å følge Bibelen i dag også. La oss da følge Bibelen. Paulus, Peter, Johannes, Timoteus, Titus og alle de andre hengav seg kun til evangeliets forkynnelse. De forkynte ordet, de bad for syke, de drev ut onde ånder. La oss gjøre det samme i Jesus navn. Skriften sier:   De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet med de tegn som fulgte med.

                                                 Ned fra tribunene
På arenaen raser kampen. Tusener har allerede gått inn i Herrens rekker for å bringe evangeliet til all skapning. Men det trenges tusener av nye. Tribunene må bli tomme. Vi trenger ingen som tilskuer.
Alle må gå ut til hedningene, eller sende en stedfortreder. Om du ikke kan gå selv, så kan du være med å sende dem som vil gå.
              Afrikahjelpen Gospel to the Whole World. Bank 4266 14 46 239

                                    E-post afrikahjelpen@oppdal.com

                                                        Frelse eller humanisme
Jesus budskap til verden var et budskap om frelse for en fortapt menneskehet. De var ikke  nok med humanisme. Vi som er frelst i dag, må satse på å utbre dette frelsens evangelium til vår generasjon. Ingen andre er interessert i å gjøre dette, og vi er de eneste som har budskapet om frelse for evigheten. Når det gjelder sosial hjelp, som også trengst så sårt, så får vi i stor trekk overlate de til store hjelpeorganisasjoner, som gjør et imponerende arbeid. Men frelsens budskap er helt og fullt avhengig av oss frelste. Ingen andre gjør det.
Menighetens oppgave er kun den ene tingen, å bringe frelsens budskap til hele verden.
Humanisme og sosialt arbeid kan ikke redde verden. Det kan bare ordet om korset.

                                                             Pionerer
I Guds rike er det mange lemmer, og vi skal utfylle hverandre. Men vi må kalle disse sosialarbeidere for det de er, og bruke dem som hjelp for vår egentlige oppgave, evangeliets forkynnelse.
Hva misjonen trenger mest av alt i denne tid, er pionerer. Dvs. Misjonerer som forkynner Guds ord  på nye områder og plasser. Vi må aldri miste  dise drømmene i vårt misjonsarbeide. Men i dag ser vi faren i at misjonærene mer og mer bindes fast til det sosiale arbeidet.
Jeg er klar over at på mange felter tar de innføte evangelister seg mer av det rent evangeliske arbeidet, og drar inn til byer og landsbyer.
Men disse innfødte trenger også forbilder, en som kan gå foran dem som eksempler og veiledere, også når det gjelder rent evangeliske arbeid og forkynnelse.
Det er derfor alle misjonsfeltene i dag trenger pionerer som kan dra ut og åpne nye steder, 
Byge opp menigheter, opplære innføte, overlate arbeidet ti de innfødte og andre arbeidere som byger videre. Kanskje både med skoler og sykearbeid, mens disse PIONERMISONÆRENE drar videre til nye områder for å gjøre Jesu navn kjent også der, 
La oss da følge Bibelen. Paulus, Peter, Johanes, Timoteus, Titus og alle de andre hengav seg kun til evangeliets forkynnelse. Det forkynte ordet, bad for syke, de drev ut onde ånder. La oss gjøre det samme i Jesu navn.
Drev Paulus noen misjonstasjon, var Peter misjonslege,hadde Johanes barnehage, drev Timoteus som skolelærer, drev Titus klinik. Nei, vi finer det ingen steder i bibelen. Da må det være best å følge Bibelen i dag også.
Skriften sier: De gikk ut og forkynte ordet allesteds, og Herren virket med og stadfestet ordet med de tegn som fulgte med.
Jeg tror at Apostlenes Gjerninger skal være vårt forbilde. Hele vår tyngde må legges på evangelisk arbeidet, og sosialt arbeid må bare være en bi- ting.
Steinar Vikestad Afrikahjelpen 

Det finnes en vei til Gud

Det finnes kun én vei til Gud!

Å si at en har funnet sannheten, den eneste sannheten, blir i dag ofte oppfattet både som arrogant og intolerant. Særlig når en beveger seg inn på det religiøse sitter fordømmelsen lett når man hevder at der finnes bare en vei. Like fullt, dette er Jesu enestående utsagn:

Joh.14.6: Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. 
Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

Joh.3.18: "Den som tror på Ham, blir ikke dømt.
Den som ikke tror, er allerede dømt,
fordi han ikke har trodd på Guds enbårne sønns navn."

Ap.gj.4.12: "Det er ikke frelse i noen annen,
for i hele verden er det blant mennesker
ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved."

For oss som er kristne er det nesten uforståelig at det skulle være nødvendig å skrive om at troen på Jesus Kristus er den eneste veien til frelse! Men tanken om at "enhver blir salig i sin tro" sitter dypere i folk sin tenkemåte enn det vi kanskje er klar over!
Jeg snakker om å tro på den Jesus som døde for våre synder så vi blir frelst av nåde ved tro på Ham! At vi innser at vi ikke holder himmelsk standard i oss selv, slik at vi trenger å bli renset i Jesu blod! At denne renheten er den eneste som holder mål for himmelen!

Veien til Gud
Det er mange religioner i verden, og de forsøker alle etter beste evne å finne veien til Gud. Alle religioner har til felles at vi må ta oss sammen og gjøre noe for å bli frelst og finne fram til Gud. Vi må gjøre gode gjerninger, be spesielle bønner og følge forskjellige ritualer. Resultatet er at ingen av oss er gode nok, og hele livet blir et strev for å få det til.

Rom.3.10: "Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste."

Rom.3.24: "Men ufortjent og av Hans nåde
blir de erklært rettferdige
på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.

I seg selv er det ingen som holder mål. Det er ved troen på Jesus at Gud kan se oss som rettferdige og verdige til å komme inn himmelns port.

1.Kor.1.18: "For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt,
men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.
Det finnes ingen vei til frelse utenom Jesus. Gud har ikke endret sin frelsesplan.

Vokt mine leppers dør

Et minutts entertanke er mer verdifullt enn en times snakk. 
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke. Ords 13,3 og  Ordsprog 21:23
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

Det skal et stort menneske til for å vise barmhjertighet, et stort menneske for å lytte i stedet for å tale, et stort menneske for å tenke før man handler.   

Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. (Jakob 1:26 )

Jesus talte om at det ikke var så farlig med det som kommer inn i et menneske. Det bare går inn i magen og ut den naturlige vei. Men innenfra kommer de onde tankene. De formes i ord, ofte onde ord. Og det er de som gjør oss urene. 

De fleste av oss mennesker har veldig lett for å snakke mye.  Ofte går ordene så fort så vi tenker ikke på hva vi sier.
Derfor er det veldig viktig at vi før vi går ut tar oss tid til en stund med Jesus. Vi kan kanskje huske på å ta med Davids bønn:
David, ber slik: "Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!" Salme 141,

Vår tunge kan være et redskap til både godt og ondt. : Er vi fyllt med kjærlighet kan det vi sier bli til velsignelse. Et ord  sagt i rette tid , og i den rette ånd kan tenne lys i et mørkt sinn.

Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder . ordspråk 12:18
Paulus skriver.
La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. (Efeserne 4, 29)

Forkynneren kapitel 5,1 gir dette gode råd, «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!»

Vi kjenner alle til fra hverdagen hvilken makt det kan være i ord: Ord kan trøste og glede. Men ord kan også skape smerte og sår.
Slik er det også i kristenlivet. Det er ikke likegyldig hva som går ut av vår munn.
Sannelig er det nødvendig å be: Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! Slme 141,3 

Hilsen Steinar Vikestad.

Tenk igjennom dette en liten stund:

I følge evangeliene så spurte Jesus sine disipler om hvem de trodde han var. Peter, en av de disiplene som sto Jesus nærmest, svarte Peter at "du Jesus er Messias, den levende Guds Sønn". Og direkte bekrefter Jesus dette  gjennom å erklære Peter for salig, og Jesus forklarer også at det ikke er Peter selv som har tenkt det ut, men Gud selv som har vist Peter dette:

Matteus 16:15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

Ca 600 år senere dukker det imidlertid en arabisk mann opp i Saudi Arabia. Mannen heter Muhammed og han starter en helt ny religion, kalt underkastelse (islam), og hevder at han er en profet.

Hva sier denne Muhammed om Peters ord om Jesus som Messias og den bekreftelse Jesus gir? Svaret fra Muhammed til alle de som tror på Jesus som Messias og Guds Sønn.

Sura 5: 17. De som sier att Gud er Messias, Marias sønn, er virkelig hedninger.

Hva da med dette viktige som kristne har trodd hele tiden og som er helt grunnleggende i deres tro?
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16 N11BM)

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Johannes 6:40 N11BM)

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. (1. Johannes 5:10 N11BM)

Vel, Muhammed slår istedet fast:

Su ra 4: 171  Bare Allah er gud. Priset være Han; Han er altfor ærerik til å ha en sønn.

Hvordan går det da med alle som er kristne og ikke gir etter for Muhammeds krav om underkastelse, men som tror på Jesus som Guds Sønn? Hva vil skje med de? Les selv:

Sura 4:56 Vi kommer uten tvil til å fordømme alle som ikke tror på våre åpenbarelser til Helvetets ild. Når deres hud blir forbrent, kommer vi til å gi dem ny hud. Dermed kommer de til å lide kontinuerlig. For Allah er allsmektig og klokest.

ELSK DINE FIENDER.

  Elsk dine fiender.
Matt, 5,44
Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbannet dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere
Dette verset sier oss hva vi skal be ..... og hvem vi skal be for.
Det er Jesus som taler, og Han sier ELSK DINE FIENDER.....
de er lett å elske dine venner, (de er så hyggelige) Fiender er ikke så hyggelige. De behandler deg ikke alltid hyggelig.

La du merke til hva Jesus sa vi skulle gjøre? Elsk... velsign ... og gjør godt ... og be.
Bibelen sier at.......Guds kjærlighet er utløst i våre hjerter --- (ikke i våre hoder) ved den Helige Ånd.
Hvilken kjærlighet? Den kjærlighet som Gud har.
Vi kan elske akkurat som Gud elsker, fordi Guds kjærlighet er utløst i våre hjerter.
Så elsk dine fiender. Velsign dem som forfølger deg, gjør godt mot dem som hater dere.
Finn på noe du kan gjøre for dem. Send et ofer det virker.
Be for dem som forfølger dere. Ta ikke i gjen og svar dem.
Noen  vil si ... Ja , men du forstår ikke -- du kan umulig forstå hva de har gjort.
Jesus er vårt eksempel. Luk. 23,34 Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.
Har du laktmerke til hva Stefanus, den første martyr, sa da han døde?
Apg 7.59-60 Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd så falt han på kne og ropte med kraftig stemme: Herre, tiltrekning dem ikke denne synd. Med disse ord sovnet han inn i døden.
1 Peter 3,8-10 Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sin, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet. Gjengjeld ikke ondt med ondt eller skjellsord med skjellsord. Dere skal tvert i mot velsigne. For dere er selv kalt til å få velsignelse.
Den som elsker livet og vil oppleve dager med lykke, han må holde sin tonge fra det onde og sine lepper fra svikefulle tale. ( Medfølelse --- barmhjertighet )
Vers 11 Han må vende seg fra det onde og gjøre det gode

LEV BOK.       Forsøk å lev i fullkommen harmoni med hverandre. Tenk alltid på,det som er best for andre. Elsk hverandre som søsken bør gjøre. Vis medfølelse og erkjenn hverandre sine behov. Pas på att  ingen tar hevn over noen, og at ingen svarer med hån selv om han blir hånet.
Nei, be i stedet om at Gud må gi alt godt til fiendene dere måtte ha.
En slik innstilling vil Gud at dere skal ha, etter som dere selv har blitt innbundet til en dag å få del i alle godene hans.

Mange ganger er jeg, fristet til å ikke tilgi, men jeg nekter å la den minste ille bit av fiendskap, ond vilje, negative følelser komme inn i meg.
Å vandre i Guddomlig kjærlighet betyr å vandre i Ånden, fordi kjærlighet er en frukt av Ånden.
Den første frukt av denn gjenfødte menneskelige ånd, ifølge Bibelen, er kjærlighet.
Jesus sa i Joh 13,35
Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.
I det 34 verset sier Han: Dere skal elske hverandre , som jeg har elsket dere..
Han elsket oss mens vi enda var vennlige. Han elsket oss mens vi enda var syndere.
Tenk på dette: Hvis Gud elsket oss med så stor kjærlighet mens vi var syndere, tenk på hvordan Han elsker sine barn! Ære være Gud,

Gud elsker deg - også på dårlige dager

   

Foto S.A. Vikestad 

                                             Gud elsker deg- også på dårlige dager
 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17)

Verset over har mange ganger vært vanskelig for meg å svelge og å tro. At Gud fryder og gleder seg over meg, at han jubler over meg. Nei, det sprenger tankene og det er så til de grader motsatt av hvordan jeg  mange ganger opplever meg selv og hva jeg føler.

Men det står der. Gud elsker meg (og deg) med en evig kjærlighet. Gud søker etter oss, Gud lengter etter oss og etter nært fellesskap med oss, Gud gleder seg sammen med oss når gode dager er der og deler vår sorg og fortvilelse når de tyngre melder seg. Og han jubler over meg.

Guds kjærlighet er ikke knyttet opp mot hva vi klarer eller ikke klarer, den er knyttet til at vi er hans skapninger. Vi er Guds barn og han gleder og fryder seg over sine barn. Vi er et mesterverk fra skaperens hånd og hjerte. Vi er ønsket, vi er elsket.

Guds kjærlighet er ikke skiftende, han elsker oss like mye alle dager- om vi kan prestere eller ikke. Guds kjærlighet til meg er ikke større og sterkere de dagene jeg er «flink», ei er den mindre eller fraværende de dagene jeg feiler eller ramler sammen. Hver dag, alltid, elsker Gud meg med en total og altoppslukende kjærlighet.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror å ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16 N11BM)
Du er skapt av Gud og derfor er du elsket. Hva du klarer og ikke klarer forandrer ikke på Guds kjærlighet for og mot deg. Gud gleder og fryder seg over deg. Du er evig elsket.

Foto S.A. Vikestad.

       



TIL HVEM SKAL DEM TØRSTENDE MENNESKE GÅ
Det er mange religions systemer, men det deres stiftere lover, tilfredsstiller ikke. Hva sier Buddha når hans over 200 millioner ber om hjelp? Du må streve, du må lide så du kan utsluke din tørst. Hva sier hinduismen, hvor 250 millioner tørstende retter sitt spørrende blikk? Du vil få en ny anledning i de neste liv. Hva svarer Muhammed når hans 250 millioner ber om lindring i nøden? Enten du går til grunne eller ei, så er det Guds vilje. Spør du paven som smykker seg med navnet Kristi stedfortreder. Han henviser til den eneste saliggjørende kirke, til helgen og bilde dyrkelse og til Jesu mor, og lover at du skal slippe lettere ut fra skjærsilden om du betaler godt. Hva sier så kristendommens grunnlegger? Han roper til folkeskarene: om noen tørster, han komme til meg og drikke, og den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Og Jesus holder det han lover! Hos ham er fullkommen tilfredsstillelse. De er ubegrensede forråd. De er evige og utømmelig kilder.
Millioner har drukket av Guds nådes kilde. Tørster man eter frelse, så er der åpnet en kilde i Davids hus mot synd og all urenhet (sak. 13, 1) Tørster man etter hellighet, så vil man erfare at når dette vann kommer, blir det sundhet og liv over alt vor bekken kommer. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet til dem utgår fra helligdommen. (Esek. 47,9-12)
Be Gud vise deg hva som må skje i livet dit for at du mer skal få oppleve

Hans fred. Steinar A Vikestad

Påske.

Mange forbinder påsken med ski, hyttekos og appelsin i sola. Har vi glemt hvorfor vi egentlig har påskefri?
Vi feirer påske, og vi Feirer Jesu død og oppstandelse. På påskedag kan vi hilse hverandre;
Kristus er oppstanden – ja, sannelig han er oppstanden!

La ordene synke inn: Jesus lever! Tenk på det, Jesus lever. Han er ikke død. Han er ikke i grava. Han er oppreist, og sitter ved Guds høyre hånd.

Tenk om han ikke hadde blitt oppreist. Tenk om døden på korset var slutten for Jesus. Om døden var slutten for Jesus, ville vi kristne vært de ynkeligste av alle mennesker, sier Paulus (1 Kor 15,19). Troen vår ville vært meningsløs, og vi ville fremdeles vært i våre synder.

Påsken er kristendommens viktigste dager. Jesu oppstandelse er selve merket på at vår tro har mening, nettopp fordi Jesu oppstandelse bekreftet at Jesus var den han sa han var, Guds sønn. Troens innhold og mening avhenger av denne hendelsen.
Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening.” 1 Kor 15:14.17 Når Herren Jesus blir oppreist på påskedag, er det faktisk døden som dør. Det får Paulus til å uttbryte: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor 15,55). Jesus har seiret og vi skal få leve med han. Vi feirer ikke bare en oppstandelse, men Den oppstandne! Herren Jesus lever. Han er her og vi får møte han.

Min Jesus Lever

Gud gav sin sønn, hans navn er Jesus
I kjærlighet kom han til vår jord
Han gav sitt liv for å gi meg frelse
Hans tomme grav beviser at han lever i dag.
Kor:
Min Jesus lever, derfor vil jeg leve
Min Jesus lever derfor er jeg trygg
Min framtid er i Jesu hender
Mitt live er verd å leve, for han elsker meg.

Og så en dag når jeg er framme
Skal jeg få se min Frelser kjær
Tenk hvilken dag, å få møte Jesus
Og si ham takk for alt hva han har gjort for meg.

God påske Steinar Vikestad.

Hva er en menighet.

Hva er en menighet?
På gresk heter det "ekklesia". Til norsk oversettes det noen ganger til  "menighet", andre ganger til "kirke". Det greske ordet betyr egentlig "ut-kalt". Det betyr en samling av mennesker som er ut-kalt.

En menighet er altså en forsamling av mennesker som er kalt av Gud, og som har svart ja på dette kallet, og som derfor samles - som et lokalt eller globalt uttrykk for Jesus kropp på jord.
Ikke en bygning:
Så når det snakkes om "kirkebygg", så er dette et misvisende ord. Vi skjønner grunnen til ordet - det er en bygning der en menighet samles, men bygget ER ikke menigheten.
Ikke en organisasjon:
Av praktiske grunner danner mennesker foreninger og organisasjoner for å administrere sin virksomhet. Men dette er ikke "menighet".
Ikke et trossamfunn:
Noen sier på spøk at det finnes mange "mening-heter". Folk samles i trossamfunn eller "menigheter" fordi de har felles meninger om viktige spørsmål. Man kan si at alle forsamlinger er "menigheter", men det er fordi de er en gruppe troende som møtes - felles teologi er ikke det samme som "menighet"!
Kristi kropp:
Paulus forklarer i Efeserbrevet en "hemmelighet" eller et "mysterium". (Ef.1.9-10).  Det er å sammenfatte alt i Kristus. Og i kap.4 forklarer han hvordan de fem embedene sammen med alle støtteoppgavene er Kristi kropp på jord:

Ef.4.12: for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp

Når kristne kommer sammen og fungerer sammen med de gave hver enkelt er gitt, da er den samlingen en "menighet", enten det er to eller tusen! Da er de til sammen et uttrykk for Jesus på jord.
I hjemmene:
Når vi leser Bibelen, spesielt Apostlenes Gjerninger, ser vi at de kristne først og fremst samlet seg i hjemmene:

Ap.gj.2.42-47: De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Mange hevder at dette bare var en startfase, en midlertidig ordning, inntil det organiserte kom på plass. Men jeg er ikke enig. Jeg tror dette må være fasiten på "menighet".

Rom.16.5: Hils også menigheten som samles hjemme hos dem. Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia.

Filemon.1.2: vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus:
Mindre organisasjon, mer relasjon!
Egil Svartdal sa bl.a i en preken,
"Det handler om mindre aktiviteter, mer relasjoner. .... Vi kommer til å se en kjempeendring fra famile og slekt, mer og mer mot venner.... Det postmoderne mennesket som er rotløst og rastløst kan ikke tilbys en programbasert menighet for å tilby de kristelige aktiviteter, eller møtebasert kirke! Vi er nødt til å tilby det mennesket tilhørighet og ekte og sanne relasjoner! Da må ikke kirke være en bygning vi går til, men da må kirke være et fellesskap vi lever i!  ....  Da må det gi meg en følelse av å være i en familie og en slekt å høre til. ("Sitat slut)
Det er ikke bare at en menighet har husgrupper. Det må snus på hodet: Menigheten må bli husmenigheter som møtes i stormøter av og til. Ikke en møtebasert menighet som har et tilbud om husgrupper. Stormøtene er ikke bærebjelken i menigheten - det er husmenighetene!
Hvordan?
Hvordan slike små fellesskap skal organiseres, er opp til behovet i hvert enkelt fellesskap. Det er jo snakk om å dekke menneskers behov! Menighet er ikke et underholdningstilbud, slik det ofte er i dag.
Evangelisering går fra å bli en kunstig påtrengenhet til at gruppa stiller opp for naboer og hjelper til med barnepass, plenklipping og vanning av blomster i ferien, en invitasjon til middag, og ellers stille opp for folks praktiske behov i hverdagen. Da vil folk begynne å tro på det vi forkynner!