mandag 22. juni 2015

Vokt mine leppers dør

Et minutts entertanke er mer verdifullt enn en times snakk. 
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke. Ords 13,3 og  Ordsprog 21:23
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

Det skal et stort menneske til for å vise barmhjertighet, et stort menneske for å lytte i stedet for å tale, et stort menneske for å tenke før man handler.   

Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. (Jakob 1:26 )

Jesus talte om at det ikke var så farlig med det som kommer inn i et menneske. Det bare går inn i magen og ut den naturlige vei. Men innenfra kommer de onde tankene. De formes i ord, ofte onde ord. Og det er de som gjør oss urene. 

De fleste av oss mennesker har veldig lett for å snakke mye.  Ofte går ordene så fort så vi tenker ikke på hva vi sier.
Derfor er det veldig viktig at vi før vi går ut tar oss tid til en stund med Jesus. Vi kan kanskje huske på å ta med Davids bønn:
David, ber slik: "Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!" Salme 141,

Vår tunge kan være et redskap til både godt og ondt. : Er vi fyllt med kjærlighet kan det vi sier bli til velsignelse. Et ord  sagt i rette tid , og i den rette ånd kan tenne lys i et mørkt sinn.

Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder . ordspråk 12:18
Paulus skriver.
La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. (Efeserne 4, 29)

Forkynneren kapitel 5,1 gir dette gode råd, «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!»

Vi kjenner alle til fra hverdagen hvilken makt det kan være i ord: Ord kan trøste og glede. Men ord kan også skape smerte og sår.
Slik er det også i kristenlivet. Det er ikke likegyldig hva som går ut av vår munn.
Sannelig er det nødvendig å be: Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! Slme 141,3 

Hilsen Steinar Vikestad.

lørdag 13. juni 2015


Tenk igjennom dette en liten stund:

I følge evangeliene så spurte Jesus sine disipler om hvem de trodde han var. Peter, en av de disiplene som sto Jesus nærmest, svarte Peter at "du Jesus er Messias, den levende Guds Sønn". Og direkte bekrefter Jesus dette  gjennom å erklære Peter for salig, og Jesus forklarer også at det ikke er Peter selv som har tenkt det ut, men Gud selv som har vist Peter dette:

Matteus 16:15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

Ca 600 år senere dukker det imidlertid en arabisk mann opp i Saudi Arabia. Mannen heter Muhammed og han starter en helt ny religion, kalt underkastelse (islam), og hevder at han er en profet.

Hva sier denne Muhammed om Peters ord om Jesus som Messias og den bekreftelse Jesus gir? Svaret fra Muhammed til alle de som tror på Jesus som Messias og Guds Sønn.

Sura 5: 17. De som sier att Gud er Messias, Marias sønn, er virkelig hedninger.

Hva da med dette viktige som kristne har trodd hele tiden og som er helt grunnleggende i deres tro?
For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16 N11BM)

For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.» (Johannes 6:40 N11BM)

Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i sitt indre. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, for han har ikke trodd på Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. (1. Johannes 5:10 N11BM)

Vel, Muhammed slår istedet fast:

Su ra 4: 171  Bare Allah er gud. Priset være Han; Han er altfor ærerik til å ha en sønn.

Hvordan går det da med alle som er kristne og ikke gir etter for Muhammeds krav om underkastelse, men som tror på Jesus som Guds Sønn? Hva vil skje med de? Les selv:

Sura 4:56 Vi kommer uten tvil til å fordømme alle som ikke tror på våre åpenbarelser til Helvetets ild. Når deres hud blir forbrent, kommer vi til å gi dem ny hud. Dermed kommer de til å lide kontinuerlig. For Allah er allsmektig og klokest.