Faste rett i rette tid

Jes 58,5 Er dette den faste jeg vil ha: en dag da mennesket plager seg selv, henger med hodet som sivet, kler seg i botsdrakt og ligger i aske? Kaller du dette for faste, er det en dag etter Herrens vilje?

Å FASTE BETYR Å AVSTÅ, men hva skal jeg avstå? Jeg er menneske, jeg blir sulten og må spise. Jeg trenger klær til kroppen, og tak over hode. Skal jeg fornekte behovene mine?

Jeg skal ikke fornekte, jeg skal gi. Å gi avkall på seg selv er å gi oppmerksomhet til andre enn seg selv. Faste er å la sansende være til stede i verden, med kropp og med sjel og med ånd. Faste er stillhet så Guds vilje kan komme til orde som spontane tegn (handling)i mine hender, tegn på Gud – skapt medmenneskelighet

Jes 58,6-11 Nei, slik er fasten som jeg vil ha: at du løslater dem som med urett er lenket, sprenger båndene i åket og setter de undertrykte fri, ja, bryter hvert åk i stykker, 7 at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. 8 Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg. 9 Da skal Herren svare når du kaller på ham, når du roper om hjelp, skal han si: "Her er jeg!" Når du tar bort hvert tyngende åk, når du holder opp med å peke fingrer og tale ondskapsfullt om andre, 10 når du deler ditt brød med den som sulter, og metter den som lider nød, da skal lyset renne for deg i mørket, og natten skal bli som høylys dag. 11 Herren skal alltid lede deg og mette deg i det tørre land. Han skal gi deg nye krefter, så du blir lik en vannrik hage, ja, som et kildevell der vannet aldri svikter.

Faste er den gudstjenesten jeg er på vei til når jeg går ut av kirken, Å faste er å vente litt, men ikke for lenge. Faste er å handle rett i rette tid.

Steinar A Vikestad

NYHETSBREV AFRIKAHJELPEN

DEN SOM SOVER, SYNDER IKKE?

Den som sover, synder ikke, Lyder det kjente ordtaket. Men er det sant? Skjer det ingenting mens jeg sover? Det er lett å våkne, når det er meg eller mine kjære urettferdigheten rammer. Når det er de ansiktene jeg til daglig omgås som lider, da vet jeg at jeg må gjøre noe. Jeg vekkes og priser meg lykkelig over at jeg ikke har sovet for lenge.

Men all verdens lidelse eksisterer ikke like foran øynene mine. Jeg hører ikke ropene. Jeg kjenner ikke ansiktene. De er så langt borte. De når meg ikke. Jeg klarer ikke å leve meg inn i deres liv. Jeg klarer ikke å tro at de virkelig eksisterer. Men de eksisterer.

Det er som om medmenneskeligheten i meg ikke behøver å våkne når jeg ikke finner noen nærliggende lidelse å tenne rettferdighetens flamme med.

Det er lett og sove, så lett å følge strømmen av tankeløse vaner. Det er lett å overse de viktige veivalgene, og ringvirkningene jeg preger verden med. Det er så lett å bagatellisere min egen rolle, mine egne handlinger, eller mangel på dem. Det er så lett å tenke, at den som sover, synder da i det minste ikke. Og glemme at det ikke alltid er det jeg gjør, men det jeg ikke gjør, som er mine verste synder. Det jeg ikke vet, kan andre ha vondt av.

Tro på Gud er å tro at jeg er skapt for å være til stede der jeg er, våken, med øyne å se med, ører å høre med og med hender som gir og tar imot.

Du må ikke sove! Jeg vil tro på Gud. Jeg vil tro på mennesker. Jeg vil være til stede. Sammen med andre vil jeg gjøre drømmer til virkelighet.

1 Joh 3,16-19 Vi vet hva virkelig kjærlighet er fordi vi har eksemplet med Kristus som døde for oss. Slik bør også vi gi vårt liv for våre kristne brødre. 17 Men en som har penger nok til å leve godt og ser en bror som er i nød uten å ville hjelpe ham - hvordan kan da Guds kjærlighet være i ham? 18 Kjære barn, la oss slutte med bare å si at vi elsker mennesker. La oss virkelig elske hverandre og vise det i våre handlinger. 19 Da vil vi være sikre på at vi er på Guds side. Våre handlinger vil vise det, og vår samvittighet vil være ren, til og med når vi står for Herren.

JOHANNES SKRIVER BREV TIL MEG. Hver gang jeg går forbi…. Hver gang jeg har nok med meg og mitt. Hver gang jeg ikke orker å ta verden inn over meg. Hver gang jeg glemmer, så kommer Johannes brev til meg i øret. Og hver gang vet jeg at hans spørsmål er mine egne spørsmål.

Hvordan kan jeg, som har mer enn nok å leve av, lukke mitt hjerte når jeg hører om sult og katastrofer og mennesker i nød? Hvordan kan jeg ha Guds kjærlighet i meg, når lidelsen, urettferdighet ikke får noen konsekvenser for livet mitt, så lenge det ikke er meg det berører?

Johannes skriver brev til meg, hver gang jeg ikke våger å stå ansikt til ansikt med verden, hver gang jeg tenker at , den som sover, synder ikke, eller trøster meg med at det jeg ikke vet, har jeg ikke vondt av, selv om jeg aner at andre kan ha vondt av min kunnskapløshet.

Det er ikke sant at kjærlighet gjør blind. Det er kjærligheten som gjør oss seende. Ansikt til ansikt skapes medmenneskelighet.

Johannes skriver til meg, så jeg ikke skal glemme å se at kjærlighet gjør livet verdt å leve.
Mine kjære, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet. Slik skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal la våre hjerte falle til ro for hans ansikt.

Kjærligheten er stor, fordi den kan få store konsekvenser

. Matt 22,36-40 "Mester, hvilket bud er det største i loven?" 37 Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene." Hilsen Steinar A Vikestad

AFRIKAHJELPEN.7340 OPPDAL.

Ansvarlig for prosjektet. Aud og Steinar Vikestad. Tlf: 92065320

E-post steinar.vikestad@oppdal Les mer på. www.afrikhjelpen.com
Vil du støtte dette arbeidet? Konto: 4266 14 46 239.

FULLFØR OPPDRAGET – BRING KONGEN TILBAKE

2,6 MILLIARDER HAR ENNÅ IKKE HØRT EVANGELIET

Jesus tilbakekomst kan bare fremskyndes hvis vi fullfører Guds oppdrag om å nå alle folkeslag med evangeliet. Gud har gitt oss 100 ganger så mange ressurser som vi trenger for å fullføre oppdraget. Men det er mulig bare hvis Guds menighet, oppriktig ønsker det. Vår motstander djevelen og hans hær, vil kjempe mot oss med hat og raseri når vi søker å nå de folk som ennå er unådde. Han vet at når det oppdraget er nådd, vil enden komme for ham.

Jesus befalte oss: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! (Mark 16:15) Paradoksalt nok, har vi som nordmenn aldri hat så mye penger å rutte med. Historisk sett har vi heller aldri brukt så lite på misjon. Som kristne er vi blitt flinke til å rope høyt når vi blir tråkket på tærne, men klarer vi å høre ropene fra alle dem som aldri har hørt evangeliet, og fremdeles leter etter en nådig Gud.
Hvilken skade har egentlig skjedd?

Vet dere ikke at blant de unådde folkeslagene er det tusener som går fortapt hver dag? Dyrebare mennesker som blir brutalt massakrert av satans hær uten at noen befrir dem. Mens menigheten lytter til rørende korsang i sine elegante, moderne bygninger. Og skrikene fra de hjelpeløse som fortapes overdøver lyden fra våre sanger i Guds ører. Vi har fått hundre ganger så store ressurser som vi trenger for å fullføre oppdraget. Men vi har røvet fra Gud og brukt ressursene på oss selv. Siden vi bruker nesten alle pengene på store kirkebygninger, store hjem og fine ting til oss selv.

Det er glimrende for alle som ofrer seg for å hjelpe syke, fattige, sultne mennesker, og det er ikke noe feil i det. Det som i praksis skjer er at misjonspengene som skulle vært brukt til å fullføre misjonsbefalingen, blir brukt til å hjelpe humanitært. Vi gir menneskene noen flere år å leve, og i forbindelse med hjelpen får også noen høre evangeliet, men det er ikke penger igjen til å nå de tusenvis av stammer og folkegrupper som aldri har hørt budskapet om Jesus en eneste gang.

Gud kaller pastorer og kirkeledere til å slutte med å kaste bort penger på store bygninger og aktiviteter som ikke har noe å gjøre med å nå ut til den unåde. Det finnes intet oppdrag som har større hast. Alt vi gjør, skulle ha dette i fokus det være seg tilbedelse, bønn, tjeneste eller undervisning for gamle og unge. Mesteparten av hver menighets finansielle ressurser burde ha dette i fokus. Hele himmelen venter på at dette skal fullendes. Vi må ta et valg, om å utvikle en enkel livsstil og leve i forsakelse, for å bli i stand til å nå dette målet.

Gud har gitt oss et oppdrag i Galilea for 2000 år siden.

Vi må fullføre misjonsbefalingen, bring Kongen Jesus tilbake. Han kommer for å opprette fredsriket. Da blir det fred, helse og gode sosiale tilstander! La oss fokusere på det viktigste og gjøre det Nå!

Steinar A Vikestad. Afrika trenger din hjelp 7340 Oppdal Les mer på www.afrikahjelpen.com

EVANGELIET FØR SUPPE

De var en sigøyner apostel som stadig av erfaring brukte og si: Vi må forkynne evangeliet før vi gir folket suppe, og ikke omvendt, fordi det er da vi får vekkelse og varige resultater. Dett er totalt i mot slagordene til våre moderne misjonerer, som satser først på å gi suppe og humanitær hjelp, og så kommer forkynnelse av evangeliet i andre rekke. Dette har ført til at 90 % alle vestens misjonærer er fulltidsengasjert i sosialt arbeide og driver ikke lenger forkynnelse. I 1968 utkom Aril Edvardsen bok Høsten i Flammer” som i likhet med sigøynerne fremholder at humanitær hjelp først, og så evangeliet, ville føre til at pengene til sosialhjelp forsvant i et stort hull, og snart ville dette bli 90 % av misjonærenes arbeid. Evangeliet må forkynnes så nye nasjonale menigheter blir grunnlagt, og ut fra disse lokale kirker vokser det alltid fram et stort og varig diakoni med sosialhjelp og humanitær innsats. Det vil forvandle millioner av mennesker, fra å være fattige, fillete, sultne, utstøtte i samfunnet, til å bli verdige mennesker som kan brødfø seg selv og andre ved egen hjelp.

AFRIKAHJELPEN.

TAKK for støtte og forbønn Hilsen Aud og Steinar Vikestad
NÅ TRENGER VI DIN HJELP, SEND DIN GAVE I DAG. KONTO 4266 14 46 239.

AFRIKAhjelpen 7340 OPPDAL.

Ansvarlig for prosjektet. Aud og Steinar Vikestad. Tlf: 92065320
E,post steinar.vikestad@oppdal.com
Les mer på. www.afrikhjelpen.com

MOTVIND.

Virkelig tro og mot er som en drage - en motvind får den til å stige høyere. La ikke vanskelig tid mure deg inne. S.A.Vikestad

GUDS MÅL AV MENNESKE

Når Gud tar mål av et menneske, legger han målebåndet rundt hjertet i stedet for rundt hodet. I dag legges det i vår kultur slik vekt på ytre utseende og materielle eiendeler. Vi gjør vel i å huske at det er våre dydige indre karakteregenskaper som skaper et vedvarende ry. (Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for men...nesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet. (1 Samuel 16,7)S.A.Vikestad