tirsdag 25. november 2014

Pappa Gud, elsker deg uansett.

                                                     Pappa Gud, elsker deg uansett.
Du sier. Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. (Jesaja 49:14-15 
Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet i dag. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett. 
Mange har tegnet et bilde av Gud som en streng dommer, men budskapet i Bibelen er helt motsatt. 
I lignelsen om den fortapte sønn forventer den tilbakevendende sønnen straff, men han blir tilgitt! 
Sønnen sa: -Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: -Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. (Lukas 15,21-23)
Pappa Gud er glad i meg. Pappa Gud elsker meg. Pappa Gud er den pappa som bryr seg om meg.

I Galaterne 4,6 står det: Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 
Jeg er så glad for at Gud er pappa. Han er en skikkelig pappa. Han ser deg, han vil rettlede deg, han vil favne deg, han vil lede deg og han vil lytte til deg. Ja, jeg vet at vi noen ganger kunne ønske at han var fysisk tilstede i rommet. Men jeg vet det er mulig å kjenne ham, selv om vi ikke ser ham. Dersom vi er litt våkne og ikke begrenser hvordan Pappa Gud skal møte oss, så vil vi kjenne ham, sånn helt konkret.

Min Gud er ikke en gud som ikke bryr seg. Eller som har onde tanker for meg. Han er ikke den gud som er ute etter å straffe meg, eller som bare ser mine feil og mangler. Nei, han er den Gud, den eneste Gud, som elsker å tilgi. Som er tålmodig, sen til vrede og elsker ubetinget.

Pappa Gud er den perfekte Far. En som jeg kan komme springende til hver gang jeg vil. For han har alltid tid til meg. Han vil alltid høre det jeg har å si ham. Og han er der med åpne armer når jeg kommer uten noen spesiell hensikt. Bare fordi jeg trenger å kjenne hans kjærlige pappaarmer rundt meg.
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Gal 4, 6-7
Steinar Vikestad.