Vi feirer påske, og vi Feirer Jesu død og oppstandelse. På påskedag kan vi hilse hverandre;
Kristus er oppstanden – ja, sannelig han er oppstanden!
La ordene synke inn: Jesus lever! Tenk på det, Jesus lever. Han er ikke død. Han er ikke i grava. Han er oppreist, og sitter ved Guds høyre hånd.
Tenk om han ikke hadde blitt oppreist. Tenk om døden på korset var slutten for Jesus. Om døden var slutten for Jesus, ville vi kristne vært de ynkeligste av alle mennesker, sier Paulus (1 Kor 15,19). Troen vår ville vært meningsløs, og vi ville fremdeles vært i våre synder.
Påsken er kristendommens viktigste dager. Jesu oppstandelse er selve merket på at vår tro har mening, nettopp fordi Jesu oppstandelse bekreftet at Jesus var den han sa han var, Guds sønn. Troens innhold og mening avhenger av denne hendelsen.
Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening.” 1 Kor 15:14.17 Når Herren Jesus blir oppreist på påskedag, er det faktisk døden som dør. Det får Paulus til å uttbryte: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor 15,55). Jesus har seiret og vi skal få leve med han. Vi feirer ikke bare en oppstandelse, men Den oppstandne! Herren Jesus lever. Han er her og vi får møte han.
Min Jesus Lever
Gud gav sin sønn, hans navn er Jesus
I kjærlighet kom han til vår jord
Han gav sitt liv for å gi meg frelse
Hans tomme grav beviser at han lever i dag.
Kor:
Min Jesus lever, derfor vil jeg leve
Min Jesus lever derfor er jeg trygg
Min framtid er i Jesu hender
Mitt live er verd å leve, for han elsker meg.
Og så en dag når jeg er framme
Skal jeg få se min Frelser kjær
Tenk hvilken dag, å få møte Jesus
Og si ham takk for alt hva han har gjort for meg.
God påske Steinar Vikestad.
