Frykt

Å leve med frykt kan føles som å være på flukt. Panikken fester seg i brystet mens du desperat søker etter et trygt sted, uten å finne det. Bekymringer svirrer rundt i hodet i en fart som gjør det tungt å puste, og redsel fyller deg, gjør deg ubesluttsom og får deg til å tvile på deg selv.  Høres det kjent ut? Vi lever under et konstant press om å være tilgjengelige. Så hvordan forholder vi oss til dette, når vi vet at vi som Jesus-etterfølgere er kalt til å leve fri fra frykt?  Altfor ofte får vi dårlig samvittighet fordi vi tror det er feil av kristne å føle slik. Men hva om vi slutter å flykte fra noe og begynner å løpe mot noen?  Du kan det. Løftet vi har fått om at vi kan leve fri fra frykt hviler ikke på vår egen prestasjon, men på Guds tilstedeværelse. Sjekk hva som står i Filipperne 4, 6-7:   Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vet du hva som er enda bedre med det løftet? Hver gang vi kjenner på frykt, kan vi få fred hos Gud, for Hans fred er et biprodukt av Hans nærvær. Frykt vil sjelden forsvinne umiddelbart. Det skjer i en stegvis, Det skjer i en stegvis, kontinuerlig prosess når du søker Hans nærvær. «Må fredens Herre selv gi dere fred, alltid og på alle måter. Herren være med dere alle!» 2. Tessaloniker 3:16

Å prise Gud gir oss styrke mens vi venter

Å prise Gud lar deg lufte ut frustrasjon. Salme 34,19, "HERREN er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd. Det var en tid i livet mitt som føltes veldig mørk. Sykdom gjorde at jeg følte meg helt utmattet. Da tenkte jeg, "Er det naturlig å prise Gud når jeg føler meg så dårlig?" Jeg mener, jeg følte ikke akkurat for å hoppe opp og ned og rope "Halleluja, når jeg er syk. Når jeg leste i Salmene oppdaget jeg at mange av salmene var klagesanger. En klagende bønn er en bønn fylt med spørsmål, frustrasjoner og tvil. Det jeg oppdaget om de som skrev salmene var at de ikke holdt tilbake for Gud. Da de var frustrerte, viste de sine følelser. Ofte var deres sorg lovsangen deres. Gud ønsker din ærlige lovsang. Om du er frustrert, sint eller bare trist, inviterer han deg til å legge fram de følelsene for han. Gråt alt ut for han. Så, følg salme skrivernes eksempel. Skift fokuset til lovprisning. Gud lover å være nært de med nedbrutt hjerte og å redde de som har en knust ånd (34,18). Takk og pris han i dag for at han holder sine løfter. Takk for at du ser hver tåre jeg har og at du hører hvert sinte ord jeg hvisker. Jeg takker deg for at du inviterer meg til å snakke direkte om alle mine følelser. Takk for at når jeg øser ut min sorg i tilbedelse til deg, leger du mitt sårede hjerte. Jeg takker deg Herre for at du trøster meg som en kjærlig og medfølende far. Takk for at du er nært når jeg gråter. Jeg tilber deg som Gud over all mine følelser.

Store drømmer

Barn tror at de kan klare nesten hva som helst. De drømmer store drømmer. Men så er det noe som skjer når vi blir eldre, og mange slutter å drømme.  Vi slår oss til ro med greit nok. Vi slår oss til ro med det middelmådige. Vi blir selvtilfredse.  Du finner ingen steder i Guds Ord som sier noe godt om å være en middelmådig og selvtilfreds kristen.  Alt er mulig for den som tror leser vi der (Mark.9,23) Be Gud om å legge ned en visjon i ditt sinn og vær enig med Gud selv om visjonen synes å være fullstendig umulig å gjennomføre. La ikke dine egne begrensninger få stanse deg når Gud kaller deg til store drømmer. Når Herren sier ja, må du aldri si nei. Drøm større Jeg tror Gud legger ned i oss drømmer (visjoner) . Ut fra drømmene kommer forventningene. Ikke til hva jeg skal få til, men til hva Gud skal gjøre gjennom livet mitt, Det er et nært fellesskap med Jesus som er veien til en spennende liv«