Hilsen Steinar.
fredag 19. desember 2014
Mennesker som forsøker å gjøre deg liten
Mennesker som forsøker å gjøre deg liten, forsøker bare å redusere deg til sin egen størrelse. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen. (Lukas 6:22-23) Dersom andre forsøker å gjøre deg liten i dag, skal du fjerne deg fra kniven deres! Gled deg over hvem du er og hvem du kan bli. Finn et nytt sted til å slå rot.
Hilsen Steinar.
Hilsen Steinar.
tirsdag 25. november 2014
Pappa Gud, elsker deg uansett.
Pappa Gud, elsker deg uansett.
Du sier. Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. (Jesaja 49:14-15
Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet i dag. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett.
Mange har tegnet et bilde av Gud som en streng dommer, men budskapet i Bibelen er helt motsatt.
I lignelsen om den fortapte sønn forventer den tilbakevendende sønnen straff, men han blir tilgitt!
Sønnen sa: -Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: -Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. (Lukas 15,21-23)
Pappa Gud er glad i meg. Pappa Gud elsker meg. Pappa Gud er den pappa som bryr seg om meg.
I Galaterne 4,6 står det: Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
Jeg er så glad for at Gud er pappa. Han er en skikkelig pappa. Han ser deg, han vil rettlede deg, han vil favne deg, han vil lede deg og han vil lytte til deg. Ja, jeg vet at vi noen ganger kunne ønske at han var fysisk tilstede i rommet. Men jeg vet det er mulig å kjenne ham, selv om vi ikke ser ham. Dersom vi er litt våkne og ikke begrenser hvordan Pappa Gud skal møte oss, så vil vi kjenne ham, sånn helt konkret.
Min Gud er ikke en gud som ikke bryr seg. Eller som har onde tanker for meg. Han er ikke den gud som er ute etter å straffe meg, eller som bare ser mine feil og mangler. Nei, han er den Gud, den eneste Gud, som elsker å tilgi. Som er tålmodig, sen til vrede og elsker ubetinget.
Pappa Gud er den perfekte Far. En som jeg kan komme springende til hver gang jeg vil. For han har alltid tid til meg. Han vil alltid høre det jeg har å si ham. Og han er der med åpne armer når jeg kommer uten noen spesiell hensikt. Bare fordi jeg trenger å kjenne hans kjærlige pappaarmer rundt meg.
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Gal 4, 6-7
Steinar Vikestad.
Du sier. Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. (Jesaja 49:14-15
Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet i dag. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett.
Mange har tegnet et bilde av Gud som en streng dommer, men budskapet i Bibelen er helt motsatt.
I lignelsen om den fortapte sønn forventer den tilbakevendende sønnen straff, men han blir tilgitt!
Sønnen sa: -Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: -Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. (Lukas 15,21-23)
Pappa Gud er glad i meg. Pappa Gud elsker meg. Pappa Gud er den pappa som bryr seg om meg.
I Galaterne 4,6 står det: Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»
Jeg er så glad for at Gud er pappa. Han er en skikkelig pappa. Han ser deg, han vil rettlede deg, han vil favne deg, han vil lede deg og han vil lytte til deg. Ja, jeg vet at vi noen ganger kunne ønske at han var fysisk tilstede i rommet. Men jeg vet det er mulig å kjenne ham, selv om vi ikke ser ham. Dersom vi er litt våkne og ikke begrenser hvordan Pappa Gud skal møte oss, så vil vi kjenne ham, sånn helt konkret.
Min Gud er ikke en gud som ikke bryr seg. Eller som har onde tanker for meg. Han er ikke den gud som er ute etter å straffe meg, eller som bare ser mine feil og mangler. Nei, han er den Gud, den eneste Gud, som elsker å tilgi. Som er tålmodig, sen til vrede og elsker ubetinget.
Pappa Gud er den perfekte Far. En som jeg kan komme springende til hver gang jeg vil. For han har alltid tid til meg. Han vil alltid høre det jeg har å si ham. Og han er der med åpne armer når jeg kommer uten noen spesiell hensikt. Bare fordi jeg trenger å kjenne hans kjærlige pappaarmer rundt meg.
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Gal 4, 6-7
Steinar Vikestad.
fredag 3. oktober 2014
OFFERINNSAMLINGER I BIBELEN
OFFERINNSAMLINGER I BIBELEN
Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. (1. Krønikebok 29:12 N11BM)
I bibelen leser vi om store innsamlinger for å fremme Guds verk både i det gamle og i det nye testamente. I Det Nye Testamente Rom 15, 26- 28
Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. (Romerne 15:25-28 N11BM)
2.kor.8 og hadde Paulus flere store innsamlinger som gav store pengesummer. I 2. Kor 8,20 kaller han offeret det tok ppp i Maedonia for Dette store beløpet som vi har hånd om.
Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia. Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre. Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem. De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje. Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere. (2. Korinter 8:1-6 BNOR)
I Apostelenes Gjerninger fortelles det om de første kristne at ingen av dem led nød, for det var ikke noen trengende iblant dem.
Ap.Gj 4,34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. (Apostlenes gjerninger 4:34-35 N11BM)
De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. (Apostlenes gjerninger 2:45 N11BM)
KOLEKT til byggingen av Herrens Tabernakel.
Av Moses fikk de alle offergavene som israelittene hadde kommet med til arbeidet og tjenesten i helligdommen. Men morgen etter morgen fortsatte folket å komme med frivillige gaver. Da kom alle de som hadde visdom til å utføre alt arbeidet på helligdommen, enhver fra sitt arbeid, og sa til Moses: «Folket kommer med mer enn det som er nødvendig for å utføre det arbeidet Herren har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja, mer enn nok. (2. Mosebok 36:3-7 N11BM)
På Davidsen tid hadde de en offerinnsamling til Templet som Salomon skulle bygge. Kom det in utregnet i dagens gull og sølvpriser (41 milliarder kr)
1krøn 29 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo er den eneste som Gud har utvalgt. Men han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For tempelborgen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud. Av all min kraft har jeg gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet til veie gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, bronse til det som skal lages av bronse, jern til det som skal lages av jern, og tre til det som skal lages av tre, dessuten onyks-steiner og steiner til innfelling, skinnende og fargesprakende steiner, alle slags edle steiner og alabast i mengde. I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for helligdommen, 3000 talenter gull, gull fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til å kle bygningenes vegger med. Så blir det gull til alt som skal lages av gull, og sølv til alt som skal lages av sølv, til alt det arbeidet som håndverkerne skal gjøre. Hvem er i dag villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren? Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og lederne for kongens arbeid. Til arbeidet på Guds hus ga de: 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern. Og de som eide kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde ansvaret for. Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David gledet seg stort. (1. Krønikebok 29:1-9 N11BM)
DET VAR IKKE UNDERLIG AT DAVID SA I SIN BØNN TIL GUD DEN DAGEN.
Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn. For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd. (1. Krønikebok 29:12-14 N11BM)
På Esras tid holdt Esra en innsamling blant jødene i Babylonia som skulle ha med seg til Guds hus i Jerusalem, og da kom det in over 603 millioner kroner i sølv og gull. Esra. 8, 25-28
Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene – gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der. Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull, 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull. Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud. (Esra 8:25-28 N11BM)
Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. (1. Krønikebok 29:12 N11BM)
I bibelen leser vi om store innsamlinger for å fremme Guds verk både i det gamle og i det nye testamente. I Det Nye Testamente Rom 15, 26- 28
Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. (Romerne 15:25-28 N11BM)
2.kor.8 og hadde Paulus flere store innsamlinger som gav store pengesummer. I 2. Kor 8,20 kaller han offeret det tok ppp i Maedonia for Dette store beløpet som vi har hånd om.
Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia. Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre. Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem. De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje. Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere. (2. Korinter 8:1-6 BNOR)
I Apostelenes Gjerninger fortelles det om de første kristne at ingen av dem led nød, for det var ikke noen trengende iblant dem.
Ap.Gj 4,34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. (Apostlenes gjerninger 4:34-35 N11BM)
De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. (Apostlenes gjerninger 2:45 N11BM)
KOLEKT til byggingen av Herrens Tabernakel.
Av Moses fikk de alle offergavene som israelittene hadde kommet med til arbeidet og tjenesten i helligdommen. Men morgen etter morgen fortsatte folket å komme med frivillige gaver. Da kom alle de som hadde visdom til å utføre alt arbeidet på helligdommen, enhver fra sitt arbeid, og sa til Moses: «Folket kommer med mer enn det som er nødvendig for å utføre det arbeidet Herren har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja, mer enn nok. (2. Mosebok 36:3-7 N11BM)
På Davidsen tid hadde de en offerinnsamling til Templet som Salomon skulle bygge. Kom det in utregnet i dagens gull og sølvpriser (41 milliarder kr)
1krøn 29 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo er den eneste som Gud har utvalgt. Men han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For tempelborgen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud. Av all min kraft har jeg gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet til veie gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, bronse til det som skal lages av bronse, jern til det som skal lages av jern, og tre til det som skal lages av tre, dessuten onyks-steiner og steiner til innfelling, skinnende og fargesprakende steiner, alle slags edle steiner og alabast i mengde. I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for helligdommen, 3000 talenter gull, gull fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til å kle bygningenes vegger med. Så blir det gull til alt som skal lages av gull, og sølv til alt som skal lages av sølv, til alt det arbeidet som håndverkerne skal gjøre. Hvem er i dag villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren? Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og lederne for kongens arbeid. Til arbeidet på Guds hus ga de: 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern. Og de som eide kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde ansvaret for. Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David gledet seg stort. (1. Krønikebok 29:1-9 N11BM)
DET VAR IKKE UNDERLIG AT DAVID SA I SIN BØNN TIL GUD DEN DAGEN.
Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn. For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd. (1. Krønikebok 29:12-14 N11BM)
På Esras tid holdt Esra en innsamling blant jødene i Babylonia som skulle ha med seg til Guds hus i Jerusalem, og da kom det in over 603 millioner kroner i sølv og gull. Esra. 8, 25-28
Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene – gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der. Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull, 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull. Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud. (Esra 8:25-28 N11BM)
onsdag 1. oktober 2014
TROENS SÆD.
TROENS SÆD
Skal vi oppleve åndelige og materielle under, må vi lære oss loven om såing og høsting.
Vi må så troens sæd, før vi kan høste velsignelser. Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. Da skal din matbod rikelig fylles, dine pressekummer flyte over med most. Ordspr. 3,9-10
Vi må lære oss å gi til Guds sak i tro, og ikke bare gi når vi synes vi har noe til overs.
Jesus sa. Gi, så skal dere gis (Lukas 6,38)
Ingen kan slå Gud i å gi. Gir vi noe til hans sak, så gir han mere tilbake til oss. Dersom vi gir mer, så gir han enda mer. Ingen kan slå Gud i å gi.
Men det hele er avhengig av loven om såing og høsting. Vi må gi i tro, så troens sæd.
Den som sår sparsomt skal høste sparsomt, og den som sår rikelig skal høste med rik velsignelse. (2.kor. 9,6) Gud formaner oss: Bring hele tiende til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål. Jeg vil skremme gressoppene bort fra dere, så de ikke ødelegger grøden på marken, frukten skal ikke slå feil på vintrærne i Hagen, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal alle folke prise dere lykkelige, for da har dere et ønskeland, sier Herren Allhærs Gud. (Mal.3, 10-12
Ingen får noe ved å holde noe tilbake. En bonde er ikke redd for å kaste såkornet utover åkeren. Han vet at han får høste mangfoldig igjen. Dersom han er så gjerrig at han ikke vil ut med såkornet, men spiser det opp selv, får han ingenting å høste.
Slik er det også på alle livets områder, på det åndelige , menneskelige og materielle plan.
Når vi gir ut, får vi tilbake. Jesus har lovet oss hundrefold igjen her i tiden når det gjelder både åndelig og materielle goder, hus, åker osv, når vi gir oss helt til ham.
Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. (Markus 10:29-30 N11BM)
Skal vi oppleve åndelige og materielle under, må vi lære oss loven om såing og høsting.
Vi må så troens sæd, før vi kan høste velsignelser. Gi Herren ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. Da skal din matbod rikelig fylles, dine pressekummer flyte over med most. Ordspr. 3,9-10
Vi må lære oss å gi til Guds sak i tro, og ikke bare gi når vi synes vi har noe til overs.
Jesus sa. Gi, så skal dere gis (Lukas 6,38)
Ingen kan slå Gud i å gi. Gir vi noe til hans sak, så gir han mere tilbake til oss. Dersom vi gir mer, så gir han enda mer. Ingen kan slå Gud i å gi.
Men det hele er avhengig av loven om såing og høsting. Vi må gi i tro, så troens sæd.
Den som sår sparsomt skal høste sparsomt, og den som sår rikelig skal høste med rik velsignelse. (2.kor. 9,6) Gud formaner oss: Bring hele tiende til forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måten, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal jeg åpne himmelens luker og øse ut over dere velsignelse i rikt mål. Jeg vil skremme gressoppene bort fra dere, så de ikke ødelegger grøden på marken, frukten skal ikke slå feil på vintrærne i Hagen, sier Herren, Allhærs Gud. Da skal alle folke prise dere lykkelige, for da har dere et ønskeland, sier Herren Allhærs Gud. (Mal.3, 10-12
Ingen får noe ved å holde noe tilbake. En bonde er ikke redd for å kaste såkornet utover åkeren. Han vet at han får høste mangfoldig igjen. Dersom han er så gjerrig at han ikke vil ut med såkornet, men spiser det opp selv, får han ingenting å høste.
Slik er det også på alle livets områder, på det åndelige , menneskelige og materielle plan.
Når vi gir ut, får vi tilbake. Jesus har lovet oss hundrefold igjen her i tiden når det gjelder både åndelig og materielle goder, hus, åker osv, når vi gir oss helt til ham.
Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen. I den tiden som nå er, skal han få hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv. (Markus 10:29-30 N11BM)
tirsdag 30. september 2014
Drømmer
DET FATTIGSTE AV ALLE MENNESKER ER IKKE DEN SOM IKKE HAR ETT ØRE, MEN DEN SOM IKKE HAR EN DRØM.
UTEN ÅPENBARING (DRØMMER) BLIR FOLKET TØYLESLØST. ORDSPRÅKENE 29,18
Hva var det du drømte om å gjøre da du var ung? Nærer du fremdeles denne drømmen? Hva har du gjort med ditt liv? Lurer du på hva som ville ha hendt hvis?
Drømmer er ikke bare en mektig kilde til håp og mot. Det er også ofte en inngang til det Gud har forutbestemt deg til. Gå tilbake til dine drømmer. Kanskje det er på tide at du lar dem få komme til uttrykk.
Steinar Vikestad
UTEN ÅPENBARING (DRØMMER) BLIR FOLKET TØYLESLØST. ORDSPRÅKENE 29,18
Hva var det du drømte om å gjøre da du var ung? Nærer du fremdeles denne drømmen? Hva har du gjort med ditt liv? Lurer du på hva som ville ha hendt hvis?
Drømmer er ikke bare en mektig kilde til håp og mot. Det er også ofte en inngang til det Gud har forutbestemt deg til. Gå tilbake til dine drømmer. Kanskje det er på tide at du lar dem få komme til uttrykk.
Steinar Vikestad
mandag 1. september 2014
Loven om såing og høsting
En kjent predikant sa en gang. Det er jo lettere å gi åndelighet, enn å gi av det materielle. Det koster mindre å be en bønn for hedningene enn å gi penger til misjonen. Det er billigere å sende de fattige en god tanke, en bønn for dem, enn å lukke opp våre pengepunger og hjelpe dem konkret. Det er lettere å gi åndelige ting enn å gi materielle ting.
Dersom Gud har fått makt over vår pengepung, har han også fått makt over livet vårt. Og med våre penger og vårt liv kan vi være med og vinne sjeler for himmelen, og de skal møte oss der og si takk, for vi brukte våre penger rett.
Lukas. 16, 9-11 Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?
Og en anen oversettelse sier i Lukas 16.
Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort. Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
Dersom Gud har fått makt over vår pengepung, har han også fått makt over livet vårt. Og med våre penger og vårt liv kan vi være med og vinne sjeler for himmelen, og de skal møte oss der og si takk, for vi brukte våre penger rett.
Lukas. 16, 9-11 Jeg sier dere: Bruk pengene, som det hefter så mye urett ved, til å vinne dere venner som kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort. Om dere ikke er tro når det gjelder pengene, som det hefter urett ved, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?
Og en anen oversettelse sier i Lukas 16.
Ja, det rådet skal jeg gi dere, at det å bruke pengene sine til å hjelpe andre kan føre til at dere blir hilst velkommen til Guds evighet den dagen pengene her har mistet sin verdi. Bare den som er ærlig i de daglige forhold, vil være ærlige når det gjelder større bestemmelser. Fusker noen i det lille, vil de også fuske i stort. Dersom dere er upålitelige i spørsmål om penger, hvem vil da la dere ta hånd om de virkelige verdiene?
fredag 27. juni 2014
BØNN
Og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham. 1 Joh 5,15
Bønn bringer Gud nær med alle hans ressurser. En sang sier. Fortell ham alt! Du eier jo en Fader som gjerne hjelpe vil i smått og stort, han som for Jesus skyld din synd forlater, vil ingen hjelpeløs vise bort.
Dere har ikke, fordi dere ikke ber Sier Jakop. De fleste finner det vanskelig å be lenge og nok fordi de har for lite felles med Gud. Atter sier jeg. Alt det to av dere på jorden blir enig om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
Ved enighet vokser det lille. Ved splid ødelegges det største.
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Jak.1,6 En bønn i tro er mer verd enn ti tusen bønner uten tro.
Pastor / Evangelist Steinar Vikestad.
Bønn bringer Gud nær med alle hans ressurser. En sang sier. Fortell ham alt! Du eier jo en Fader som gjerne hjelpe vil i smått og stort, han som for Jesus skyld din synd forlater, vil ingen hjelpeløs vise bort.
Dere har ikke, fordi dere ikke ber Sier Jakop. De fleste finner det vanskelig å be lenge og nok fordi de har for lite felles med Gud. Atter sier jeg. Alt det to av dere på jorden blir enig om å be om, skal de få av min Far i himmelen.
Ved enighet vokser det lille. Ved splid ødelegges det største.
Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Jak.1,6 En bønn i tro er mer verd enn ti tusen bønner uten tro.
Pastor / Evangelist Steinar Vikestad.
søndag 22. juni 2014
Frihet fra frykt.
Frihet fra frykt
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. (Romerne 8:15-17 NB)
Legg merke til til disse ordene: Du har ikke fått trelldommens ånd, så du igjen skulle vere redd.
Redsel eller frykt er ikke en naturlig kraft i den som er født på ny. Den var naturlig for deg før du ble en ny skapning,
Rom 8,11 2011
Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
Satan har mistet sin autoritet og makt. Navnet Jesus vil alltid beseire ham. Falskhet vil aldri vinne. Tro vinner alltid over frykt. Kjærlighet vinner alltid over hat. Materiell fremgang vinner alltid over fattigdom.
Levende Bok. Romerne 8, 11-17
Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.” Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
Frykt setter satan i aksjon på samme måte som tro setter Gud i bevegelse. Frykt er fullstendig ødeleggende. Den fokrøpler sinnet, får hjertet til å stanse og forandrer til og med hårfargen din. Frykt er en satanisk kraft som arbeider imot deg ved enhver anledning. Tro et en skapende makt som Gud bruker til å bygge og løfte opp. Tro hjelper, frykt skader. Når troen er funksjon vil du alltid ha fordel av det. Når frykt er i funksjon, vil du bli et offer for trelldom og plage.
Salmene 118:6-9 N11BM)
Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? Herren er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg. Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster.
2. Timoteus 1:7 N11BM)
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
Gud er på menneskets side.
Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg. Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. (Jesaja 43:1-5 N11BM)
Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. (Romerne 8:15-17 NB)
Legg merke til til disse ordene: Du har ikke fått trelldommens ånd, så du igjen skulle vere redd.
Redsel eller frykt er ikke en naturlig kraft i den som er født på ny. Den var naturlig for deg før du ble en ny skapning,
Rom 8,11 2011
Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!»
Satan har mistet sin autoritet og makt. Navnet Jesus vil alltid beseire ham. Falskhet vil aldri vinne. Tro vinner alltid over frykt. Kjærlighet vinner alltid over hat. Materiell fremgang vinner alltid over fattigdom.
Levende Bok. Romerne 8, 11-17
Guds Ånd lar ikke livet bli et slaveri under Gud, på den måten at dere på nytt skal være livredde for ham. Nei, Ånden gjør dere til Guds egne barn. Barn som kan rope til Gud: ”Far, min Far.” Guds Ånd hvisker mildt og trygt helt inn i hjerteroten at vi er barna hans. Dersom vi er Guds barn, skal vi også arve alt det gode som finnes hos ham. Alt han har gitt sin sønn, Jesus Kristus, er nå også vårt. Dersom vi en dag skal dele herligheten med Kristus, må vi også dele lidelsene hans.
Frykt setter satan i aksjon på samme måte som tro setter Gud i bevegelse. Frykt er fullstendig ødeleggende. Den fokrøpler sinnet, får hjertet til å stanse og forandrer til og med hårfargen din. Frykt er en satanisk kraft som arbeider imot deg ved enhver anledning. Tro et en skapende makt som Gud bruker til å bygge og løfte opp. Tro hjelper, frykt skader. Når troen er funksjon vil du alltid ha fordel av det. Når frykt er i funksjon, vil du bli et offer for trelldom og plage.
Salmene 118:6-9 N11BM)
Herren er med meg, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg? Herren er med meg, han hjelper meg, jeg kan se på dem som hater meg. Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på mennesker. Det er bedre å søke tilflukt hos Herren enn å stole på fyrster.
2. Timoteus 1:7 N11BM)
For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.
Gud er på menneskets side.
Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg. Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. (Jesaja 43:1-5 N11BM)
mandag 7. april 2014
I MITT NAVN SKAL I KASTE UT DEMONER
I MITT NAVN SKAL I KASTE UT DEMONER
Jeg hadde hørt og lest om at demonene ble kastet ut i Jesu navn, men hadde aldri opplevd å se dette i virkeligheten før jeg kom til Afrika.
Gud begynte å åpenbare ordet for meg, og viste meg dybden i hans uendelige nåde, og at det fantes mer enn å be for de syke og salve de med olje. Noen ble ikke helbredet. Hvorfor? Spurte jeg meg selv.
Etter sin oppstandelse , openbarte Jesus seg for disiplene og bød dem. OG DISSE TEGN SKAL FØLGE DEM SOM TROR: I MITT MNAVN SKAL DE DRIVE UT ONDE ÅNDER, DE SKAL TALE MED TONGER, DE SKAL TA SLANGER I HENDENE, OG OM DE DRIKKER NOGET GIFTIG, SKAL DET IKKE SKADE DEM, PÅ SYKE SKAL DE LEGGE SINE HENDER, OG DE SKAL BLI HELBREDET. Mark. 16, 17-18
Det første som Jesus bød dem var: At de skal drive ut demoner i Jesus navn.
Det det femte var at det skulle legge hendene på de syke. Var det en tilfeldig plassering av de fem befalingene Jesus på la disiplene? Jeg tror ikke det.
Den første befaling var et område som jeg har inntrykk av at få har rørt ved, selv blant mange predikanter som praktiserer helbredelse ved bønn.
Jesus kom til templet etter å ha tilbrakt 40 dager i faste i ørkenen.
Den første han møtte som hilste ham var en demon. Den urene demon sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret. Du har kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige. Mark.1,24
Dette beviser også at denne stakkars mannen var besatt av flere demoner.
Jødne ville ikke anerkjene Jesus som Guds sønn, men demonene visste hvem han var. Og de vet det fremdeles. Vi har blitt lurt ofte nok på dette området.
Jesus kastet ut demoner, og de farte ut under høye skrik. I Ap.gj 16.16-18 har vi også eteksempel på at demonene vet hvem Guds søn Jesus er: Demonen som brukte kvinnen sier. Disse mennesker er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei. Mange ville forstå det slik at hun var en Guds tjennerine, og at den Helige Ånd fortalte dette gjennom henne. Men apostlene visste noe anet. Det hadde kunnskap til å prøve ånden om det var av Gud. Derfor tok de denne kvinnen fo seg og befalte spådomsånden ut av henne i jesus mektige navn.
Matt. 4,24 - Mark. 13. Her koblet Jesus befalingen om å helbrede syke og kaste ut demoner sammen. De førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager. Både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. Og han helbredet mange som hadde ondt av forselige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham"
Frimodighet er en nødvendighet, stå fast på Guds løfter.
Satan forsøker å stoppe oss. Han forteller oss at demoner er farlige, og at de må få være i fred. Men jeg har lest i Guds ord at Jesus har gitt meg, makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade oss.
Jeg har siden lært at demoner ikke avlyder noen som er redde.
Les Apgj 19,15 om åndemanerne. Men den onde ånden svarte dem, Jesus kjenner jeg og Paulus vet jeg om, men hvem er dere.
Når en skal kaste ut onde ånder, er det nødvendig å ha frimodighet som en løve, og nekte enhver demon å ha rett til kontroll over et menneskes kropp, og kommandere ham til å fare ut i Jesus navn, og nekte å ta nei for et svar.
Dette krever utholdenhet, og må utføres av personer med autoritet. Svake og redde personer kommer ingen vei med dette og bør holde seg unna.
Bruk Jesu blod i denne tjenesten. I Joh.Åp. Står det: De overvant ham (satan) i kraft av lammets blod og det ord de vitnet.
Satan forsøker å stoppe og hindre oss i å utføre denne tjenesten. Satan raser imot dette som Gud har vist oss.
I den siste tid vil Den Hellige Åndens kraft øke, ettersom vi nærmer oss Jesu gjenkomst, og vi trenger en befrielsevekkelse før Jesus kommer.
Jeg hadde hørt og lest om at demonene ble kastet ut i Jesu navn, men hadde aldri opplevd å se dette i virkeligheten før jeg kom til Afrika.
Gud begynte å åpenbare ordet for meg, og viste meg dybden i hans uendelige nåde, og at det fantes mer enn å be for de syke og salve de med olje. Noen ble ikke helbredet. Hvorfor? Spurte jeg meg selv.
Etter sin oppstandelse , openbarte Jesus seg for disiplene og bød dem. OG DISSE TEGN SKAL FØLGE DEM SOM TROR: I MITT MNAVN SKAL DE DRIVE UT ONDE ÅNDER, DE SKAL TALE MED TONGER, DE SKAL TA SLANGER I HENDENE, OG OM DE DRIKKER NOGET GIFTIG, SKAL DET IKKE SKADE DEM, PÅ SYKE SKAL DE LEGGE SINE HENDER, OG DE SKAL BLI HELBREDET. Mark. 16, 17-18
Det første som Jesus bød dem var: At de skal drive ut demoner i Jesus navn.
Det det femte var at det skulle legge hendene på de syke. Var det en tilfeldig plassering av de fem befalingene Jesus på la disiplene? Jeg tror ikke det.
Den første befaling var et område som jeg har inntrykk av at få har rørt ved, selv blant mange predikanter som praktiserer helbredelse ved bønn.
Jesus kom til templet etter å ha tilbrakt 40 dager i faste i ørkenen.
Den første han møtte som hilste ham var en demon. Den urene demon sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret. Du har kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige. Mark.1,24
Dette beviser også at denne stakkars mannen var besatt av flere demoner.
Jødne ville ikke anerkjene Jesus som Guds sønn, men demonene visste hvem han var. Og de vet det fremdeles. Vi har blitt lurt ofte nok på dette området.
Jesus kastet ut demoner, og de farte ut under høye skrik. I Ap.gj 16.16-18 har vi også eteksempel på at demonene vet hvem Guds søn Jesus er: Demonen som brukte kvinnen sier. Disse mennesker er den høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei. Mange ville forstå det slik at hun var en Guds tjennerine, og at den Helige Ånd fortalte dette gjennom henne. Men apostlene visste noe anet. Det hadde kunnskap til å prøve ånden om det var av Gud. Derfor tok de denne kvinnen fo seg og befalte spådomsånden ut av henne i jesus mektige navn.
Matt. 4,24 - Mark. 13. Her koblet Jesus befalingen om å helbrede syke og kaste ut demoner sammen. De førte til ham alle dem som hadde ondt og led av alle slags sykdommer og plager. Både besatte og månesyke og verkbrudne, og han helbredet dem. Og han helbredet mange som hadde ondt av forselige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham"
Frimodighet er en nødvendighet, stå fast på Guds løfter.
Satan forsøker å stoppe oss. Han forteller oss at demoner er farlige, og at de må få være i fred. Men jeg har lest i Guds ord at Jesus har gitt meg, makt til å trå på slanger og skorpioner og over alt fiendens velde, og ingen ting skal skade oss.
Jeg har siden lært at demoner ikke avlyder noen som er redde.
Les Apgj 19,15 om åndemanerne. Men den onde ånden svarte dem, Jesus kjenner jeg og Paulus vet jeg om, men hvem er dere.
Når en skal kaste ut onde ånder, er det nødvendig å ha frimodighet som en løve, og nekte enhver demon å ha rett til kontroll over et menneskes kropp, og kommandere ham til å fare ut i Jesus navn, og nekte å ta nei for et svar.
Dette krever utholdenhet, og må utføres av personer med autoritet. Svake og redde personer kommer ingen vei med dette og bør holde seg unna.
Bruk Jesu blod i denne tjenesten. I Joh.Åp. Står det: De overvant ham (satan) i kraft av lammets blod og det ord de vitnet.
Satan forsøker å stoppe og hindre oss i å utføre denne tjenesten. Satan raser imot dette som Gud har vist oss.
I den siste tid vil Den Hellige Åndens kraft øke, ettersom vi nærmer oss Jesu gjenkomst, og vi trenger en befrielsevekkelse før Jesus kommer.
lørdag 22. februar 2014
En psykolog gikk rundt på scenen mens han fortalte publikum i salen om stressmestring. Da han løftet et glass med vann, forventet alle det vanlige "halvtomt eller halvfullt"-spørsmålet.
I stedet spurte psykologen de som satt i salen: "Hvor tungt er dette glasset med vann?" Svarene lød på mellom 200 og 500 gram.
Psykologen svarte følgende:
"Den absolutte vekt er likegyldig. Det kommer an på hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det i ett minutt, er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg få vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli følelsesløs og lammet. Uansett hvor lenge jeg holder glasset, vil ikke vekten endres, men jo lengre jeg holder det, jo tyngre vil det føles.
Stress og bekymringer er som glasset. Tenk på tingene i kort tid, og de vil ikke bety noe. Tenk på dem litt lengre, og de vil begynne å gjøre vondt. Og hvis du tenker på dem hele dagen, vil du føle deg lammet - og ute av stand til å forandre noe som helst."
Det ER viktig å gi slipp på stress. Så tidlig som mulig om ettermiddagen: gi slipp på dagens bekymringer og stress. Bruk ikke hele kvelden eller natten på å uroe deg over dette.
Altså: Husk å sette fra deg glasset - og gjør det FØR det blir for tungt ...!
Ikke vær bekymret for noe som helst, men be til Gud og spør om hjelp. Be til ham om det dere trenger og takk jevnt og trutt. (Filipperne 4:6 BNOR)
Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage. (Matteus 6:34 NORSK)
Abonner på:
Innlegg (Atom)