Vokt mine leppers dør

Et minutts entertanke er mer verdifullt enn en times snakk. 
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke. Ords 13,3 og  Ordsprog 21:23
Den som varer sin munn og sin tunge, frir sitt liv fra trengsler.

Det skal et stort menneske til for å vise barmhjertighet, et stort menneske for å lytte i stedet for å tale, et stort menneske for å tenke før man handler.   

Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi. (Jakob 1:26 )

Jesus talte om at det ikke var så farlig med det som kommer inn i et menneske. Det bare går inn i magen og ut den naturlige vei. Men innenfra kommer de onde tankene. De formes i ord, ofte onde ord. Og det er de som gjør oss urene. 

De fleste av oss mennesker har veldig lett for å snakke mye.  Ofte går ordene så fort så vi tenker ikke på hva vi sier.
Derfor er det veldig viktig at vi før vi går ut tar oss tid til en stund med Jesus. Vi kan kanskje huske på å ta med Davids bønn:
David, ber slik: "Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!" Salme 141,

Vår tunge kan være et redskap til både godt og ondt. : Er vi fyllt med kjærlighet kan det vi sier bli til velsignelse. Et ord  sagt i rette tid , og i den rette ånd kan tenne lys i et mørkt sinn.

Tankeløs tale stikker som sverd, men de vises tunge helbreder . ordspråk 12:18
Paulus skriver.
La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. (Efeserne 4, 29)

Forkynneren kapitel 5,1 gir dette gode råd, «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!»

Vi kjenner alle til fra hverdagen hvilken makt det kan være i ord: Ord kan trøste og glede. Men ord kan også skape smerte og sår.
Slik er det også i kristenlivet. Det er ikke likegyldig hva som går ut av vår munn.
Sannelig er det nødvendig å be: Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! Slme 141,3 

Hilsen Steinar Vikestad.