En ung evangelist sa en gang, hvorfor skal det være så vanskelig å komme i gjennom? Hvorfor er det så mange som skal bremse og holde igjen? Hvorfor skal man være så alene? Jeg har tenkt på det mange ganger, og jeg tror at jeg har funnet en del av svaret. Han var ensom fordi han ville noe, de fleste omkring ham vil bare ha fred. Han var ensom fordi han var en flamme, og de fleste i hans omgivelser var bare rykende veker. Han var ensom, for han var våken mens verden og menigheten sov omkring ham. Han kommer til å gråte mange netter. Og det er ikke det verste, det er noe som er uendelig mye verre: Hvis han en dag oppgir kampen, mister gløden, synker inn i et religiøst og livløst miljø hvor han blir lik disse som i dag ikke forstår han. Det er verre for det har så mange gjort, vi er blitt trett i årenes løp. Vi er blitt veltalende predikanter, uten åndelige slagkraft. Vi har mistet vår evne til i hellig iver å reagere mot den åndelige døds herjinger i våre menigheter. Vi lar det skure, vi er for trette og svake til å ta opp kampen mot den morderne utvikling. Vi er blitt tjenere av systemer og organisasjoner, istedenfor å være den levende Guds ambassadører. Våkn opp og hold deg våken og styrk det som enda er igjen, det som har vært så nær ved å dø! Blir du og jeg frelst fra vår sløvhet og vanmakt, vil Gud gjennom oss lede den frigjørende kraften inn i andre menneskeliv.
Steinar Vikestad. Afrikahjelpen
Gospel to the whole world. Internsjonal og nasonal misjon
Amen <3 nå har jeg lest del 1 og del 2 - og tok det rett til meg. Veldig fint skrevet! Er så godt når noen ærlig snakker ut fra et levd liv i Ånden. takk for en flott blogg :)Gud velsigne deg og din familie!!
SvarSlett