AT DE MÅ VÆRE ETT AV FRANK MANGS


For noen år siden møtte jeg to menn som med fullt alvor spurte: Hva skal man tro? Nettopp i denne gaten ligger en hel rad av forsamlingslokaler. Og på disse steder har vi mer enn en ganghørt talerne gjøre offentlig angrep på sine granner. Er dette riktig? Og hvem har rett? Å forsvare denne elendigheten våget jeg ikke, jeg vil heller ikke dømme mine stakkars medkristne, derfor sa jeg: vær så vennlig å reis dere op og protester offentlig om dere noen gang hører at vi gjør likedan. Fader, jeg beder at de må være ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt mig. Ja men Jesus bønn er besvart, sier noen.
Når et menneske blir født av Gud, blir det et lem på Kristi legeme. Det får del i Jesu liv og Jesu ånd. Det blir en gren på det sanne vintre og altså en organisk enhet med alle andre lemmer og grener.
Dette er ganske riktig der hvor livet er normalt. Det ene lem forsvarer og beskytter det annet, og lider et lem så lider alle de andre med. Men når mennesket blir sinnssykt, hender det at lemmene skader hverandre. Hånden sårer de andre lemmer, og i blant tar dets liv. Når altså mennesker, der bærer det kristne navn, bevist skader hverandre, kaster smuts på hverandre, og lyver på hverandre - da har vi å velge mellom to ting: Enten er de ikke lemmer på Kristi legeme, eller så er de blitt åndelige sinnssykdom og åndelig død er forferdelig farlig ting.

Den Herre Jesus tilsiktet selvfølgelig noe dypere og virkelige da han bad: at de må være ett. Han tilsiktet ingen mekanisk enhet, men en organisk. Det er forskjell på de to ting. Her har jeg et ur. Det utgjør en enhet. Hvert hjul og hver tapp har sin oppgave å fylle. Tar jeg bort bare et eneste hjul, er hele mekanismen forstyrret. Det hele hører nøye sammen, og allikevel er det intet annet enn en felles arbeidsoppgave - en mekanisk enhet. Men her er en hånd, alt hører sammen også der, men på en nu mer intim og fullkommen måte. Det samme liv gjennom strømmer hver muskel, hver nerve og hver fiber. Og bak denne enhet finnes et hjerte som holder livsstrømmen i sirkulasjon. Det er organisk enhet.
Og her begynner den enhet Jesus bad om. Her har vi dens grunn. Det kan aldri bli tale om åndens enhet mellom to mennesker, før enn Jesu Kristi ved den hellige Ånd gnom strømmer deres indre verden. Det var bare for disse den Herre Jesus bad at de skule være et, og bare disse eier noen forutsetning for at Jesus bønn skal kunne bli besvart. Den største hindring for Åndens enhet i en menighet er dens uigjenfødte mennesker. Liv og død vil alltid komme til å kjempe mot hverandre. Selvlaget religiøsitet og den hellige Ånds verk rommes aldri under samme tak.