Lengter eter Gud
Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet.»
2. Krønikebok 7:14
Herrens ord til oss er at vi må slutte å søke det han kan gi oss, og i stedet søke ham. Vi skal ikke lenger søke hans hender, men hans ansikt.

Altfor lenge har menigheten bare snakket om egenskaper med Gud. Vi snakker om teknikker og fakta, men vi snakker ikke med ham. Det er dette som er forskjellen på å kjenne noen nært, og det å kjenne til vedkommende. Jeg kan ha kunnskap om presidenter og kongelige og andre kjendiser, men jeg kjenner dem egentlig ikke.       Ren kunnskap om en person er noe helt annet enn nært vennskap.
Det er rett og slett ikke nok å ha kunnskap om Gud.
En mengde menighetslokaler kan fylles med mennesker som vet alt som står i Bibelen, og som kan vinne kunnskaps konkurranser om Bibelen, men de kjenner ikke Gud. Jeg er redd for at noen av oss er kommet inn på sidespor, opptatt av alle mulige saker, alt fra velstand til fattigdom og har blitt del av de selvrettferdige  samfunn, at våre ønsker og behov og de ønsker og behovene som Den Hellige Ånd har, er to vidt forskjellige ting.
Hvis vi ikke passer på, kan vi bli så opptatt av å utvikle en menighets kultur for det behagelige, med våre behagelige kirkebygninger og vår behagelige vennekrets, at vi glemmer de mange tusen misfornøyde sårede og døende menneskene som hver eneste dag går forbi våre kirkebygninger.
Jeg kan ikke la være å tenke på at dersom vi glemmer å prøve å nå dem med evangeliet om Jesus Kristus, så døde Jesus forgjeves for dem.
Det gir meg en svært ubehagelig følelse. Det må være mer å hente. Jeg lengter desperat etter et møte med Gud- av det helt nære slaget.