søndag 26. april 2015

Gud elsker deg - også på dårlige dager

   
Foto S.A. Vikestad 
                                             Gud elsker deg- også på dårlige dager
 Herren din Gud er hos deg, en helt som frelser. Han fryder og gleder seg over deg og viser deg på ny sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryd… (Sef. 3:17)

Verset over har mange ganger vært vanskelig for meg å svelge og å tro. At Gud fryder og gleder seg over meg, at han jubler over meg. Nei, det sprenger tankene og det er så til de grader motsatt av hvordan jeg  mange ganger opplever meg selv og hva jeg føler.

Men det står der. Gud elsker meg (og deg) med en evig kjærlighet. Gud søker etter oss, Gud lengter etter oss og etter nært fellesskap med oss, Gud gleder seg sammen med oss når gode dager er der og deler vår sorg og fortvilelse når de tyngre melder seg. Og han jubler over meg.

Guds kjærlighet er ikke knyttet opp mot hva vi klarer eller ikke klarer, den er knyttet til at vi er hans skapninger. Vi er Guds barn og han gleder og fryder seg over sine barn. Vi er et mesterverk fra skaperens hånd og hjerte. Vi er ønsket, vi er elsket.

Guds kjærlighet er ikke skiftende, han elsker oss like mye alle dager- om vi kan prestere eller ikke. Guds kjærlighet til meg er ikke større og sterkere de dagene jeg er «flink», ei er den mindre eller fraværende de dagene jeg feiler eller ramler sammen. Hver dag, alltid, elsker Gud meg med en total og altoppslukende kjærlighet.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror å ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Johannes 3:16 N11BM)
Du er skapt av Gud og derfor er du elsket. Hva du klarer og ikke klarer forandrer ikke på Guds kjærlighet for og mot deg. Gud gleder og fryder seg over deg. Du er evig elsket.
Foto S.A. Vikestad.

fredag 24. april 2015


       



TIL HVEM SKAL DEM TØRSTENDE MENNESKE GÅ
Det er mange religions systemer, men det deres stiftere lover, tilfredsstiller ikke. Hva sier Buddha når hans over 200 millioner ber om hjelp? Du må streve, du må lide så du kan utsluke din tørst. Hva sier hinduismen, hvor 250 millioner tørstende retter sitt spørrende blikk? Du vil få en ny anledning i de neste liv. Hva svarer Muhammed når hans 250 millioner ber om lindring i nøden? Enten du går til grunne eller ei, så er det Guds vilje. Spør du paven som smykker seg med navnet Kristi stedfortreder. Han henviser til den eneste saliggjørende kirke, til helgen og bilde dyrkelse og til Jesu mor, og lover at du skal slippe lettere ut fra skjærsilden om du betaler godt. Hva sier så kristendommens grunnlegger? Han roper til folkeskarene: om noen tørster, han komme til meg og drikke, og den som drikker av det vann som jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv. Og Jesus holder det han lover! Hos ham er fullkommen tilfredsstillelse. De er ubegrensede forråd. De er evige og utømmelig kilder.
Millioner har drukket av Guds nådes kilde. Tørster man eter frelse, så er der åpnet en kilde i Davids hus mot synd og all urenhet (sak. 13, 1) Tørster man etter hellighet, så vil man erfare at når dette vann kommer, blir det sundhet og liv over alt vor bekken kommer. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet til dem utgår fra helligdommen. (Esek. 47,9-12)
Be Gud vise deg hva som må skje i livet dit for at du mer skal få oppleve

Hans fred. Steinar A Vikestad


tirsdag 31. mars 2015

Påske.

Mange forbinder påsken med ski, hyttekos og appelsin i sola. Har vi glemt hvorfor vi egentlig har påskefri?
Vi feirer påske, og vi Feirer Jesu død og oppstandelse. På påskedag kan vi hilse hverandre;
Kristus er oppstanden – ja, sannelig han er oppstanden!

La ordene synke inn: Jesus lever! Tenk på det, Jesus lever. Han er ikke død. Han er ikke i grava. Han er oppreist, og sitter ved Guds høyre hånd.

Tenk om han ikke hadde blitt oppreist. Tenk om døden på korset var slutten for Jesus. Om døden var slutten for Jesus, ville vi kristne vært de ynkeligste av alle mennesker, sier Paulus (1 Kor 15,19). Troen vår ville vært meningsløs, og vi ville fremdeles vært i våre synder.

Påsken er kristendommens viktigste dager. Jesu oppstandelse er selve merket på at vår tro har mening, nettopp fordi Jesu oppstandelse bekreftet at Jesus var den han sa han var, Guds sønn. Troens innhold og mening avhenger av denne hendelsen.
Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening.” 1 Kor 15:14.17 Når Herren Jesus blir oppreist på påskedag, er det faktisk døden som dør. Det får Paulus til å uttbryte: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?» (1 Kor 15,55). Jesus har seiret og vi skal få leve med han. Vi feirer ikke bare en oppstandelse, men Den oppstandne! Herren Jesus lever. Han er her og vi får møte han.

Min Jesus Lever

Gud gav sin sønn, hans navn er Jesus
I kjærlighet kom han til vår jord
Han gav sitt liv for å gi meg frelse
Hans tomme grav beviser at han lever i dag.
Kor:
Min Jesus lever, derfor vil jeg leve
Min Jesus lever derfor er jeg trygg
Min framtid er i Jesu hender
Mitt live er verd å leve, for han elsker meg.

Og så en dag når jeg er framme
Skal jeg få se min Frelser kjær
Tenk hvilken dag, å få møte Jesus
Og si ham takk for alt hva han har gjort for meg.

God påske Steinar Vikestad.

onsdag 28. januar 2015

Hva er en menighet.

Hva er en menighet?
På gresk heter det "ekklesia". Til norsk oversettes det noen ganger til  "menighet", andre ganger til "kirke". Det greske ordet betyr egentlig "ut-kalt". Det betyr en samling av mennesker som er ut-kalt.

En menighet er altså en forsamling av mennesker som er kalt av Gud, og som har svart ja på dette kallet, og som derfor samles - som et lokalt eller globalt uttrykk for Jesus kropp på jord.
Ikke en bygning:
Så når det snakkes om "kirkebygg", så er dette et misvisende ord. Vi skjønner grunnen til ordet - det er en bygning der en menighet samles, men bygget ER ikke menigheten.
Ikke en organisasjon:
Av praktiske grunner danner mennesker foreninger og organisasjoner for å administrere sin virksomhet. Men dette er ikke "menighet".
Ikke et trossamfunn:
Noen sier på spøk at det finnes mange "mening-heter". Folk samles i trossamfunn eller "menigheter" fordi de har felles meninger om viktige spørsmål. Man kan si at alle forsamlinger er "menigheter", men det er fordi de er en gruppe troende som møtes - felles teologi er ikke det samme som "menighet"!
Kristi kropp:
Paulus forklarer i Efeserbrevet en "hemmelighet" eller et "mysterium". (Ef.1.9-10).  Det er å sammenfatte alt i Kristus. Og i kap.4 forklarer han hvordan de fem embedene sammen med alle støtteoppgavene er Kristi kropp på jord:

Ef.4.12: for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp

Når kristne kommer sammen og fungerer sammen med de gave hver enkelt er gitt, da er den samlingen en "menighet", enten det er to eller tusen! Da er de til sammen et uttrykk for Jesus på jord.
I hjemmene:
Når vi leser Bibelen, spesielt Apostlenes Gjerninger, ser vi at de kristne først og fremst samlet seg i hjemmene:

Ap.gj.2.42-47: De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.

Mange hevder at dette bare var en startfase, en midlertidig ordning, inntil det organiserte kom på plass. Men jeg er ikke enig. Jeg tror dette må være fasiten på "menighet".

Rom.16.5: Hils også menigheten som samles hjemme hos dem. Hils min kjære Epainetos, han som er en første frukt for Kristus i Asia.

Filemon.1.2: vår søster Appia, vår stridskamerat Arkippos og menigheten som samles i ditt hus:
Mindre organisasjon, mer relasjon!
Egil Svartdal sa bl.a i en preken,
"Det handler om mindre aktiviteter, mer relasjoner. .... Vi kommer til å se en kjempeendring fra famile og slekt, mer og mer mot venner.... Det postmoderne mennesket som er rotløst og rastløst kan ikke tilbys en programbasert menighet for å tilby de kristelige aktiviteter, eller møtebasert kirke! Vi er nødt til å tilby det mennesket tilhørighet og ekte og sanne relasjoner! Da må ikke kirke være en bygning vi går til, men da må kirke være et fellesskap vi lever i!  ....  Da må det gi meg en følelse av å være i en familie og en slekt å høre til. ("Sitat slut)
Det er ikke bare at en menighet har husgrupper. Det må snus på hodet: Menigheten må bli husmenigheter som møtes i stormøter av og til. Ikke en møtebasert menighet som har et tilbud om husgrupper. Stormøtene er ikke bærebjelken i menigheten - det er husmenighetene!
Hvordan?
Hvordan slike små fellesskap skal organiseres, er opp til behovet i hvert enkelt fellesskap. Det er jo snakk om å dekke menneskers behov! Menighet er ikke et underholdningstilbud, slik det ofte er i dag.
Evangelisering går fra å bli en kunstig påtrengenhet til at gruppa stiller opp for naboer og hjelper til med barnepass, plenklipping og vanning av blomster i ferien, en invitasjon til middag, og ellers stille opp for folks praktiske behov i hverdagen. Da vil folk begynne å tro på det vi forkynner!

fredag 19. desember 2014

Mennesker som forsøker å gjøre deg liten

Mennesker som forsøker å gjøre deg liten, forsøker bare å redusere deg til sin egen størrelse. Salige er dere når folk hater dere, når de utstøter dere og håner dere og skyr navnet deres som noe ondt – for Menneskesønnens skyld! Gled dere på den dagen og hopp av fryd, stor er lønnen dere har i himmelen.  (‭Lukas‬ ‭6‬:‭22-23‬)  Dersom andre forsøker å gjøre deg liten i dag, skal du fjerne deg fra kniven deres! Gled deg over hvem du er og hvem du kan bli. Finn et nytt sted til å slå rot.
Hilsen Steinar.

tirsdag 25. november 2014

Pappa Gud, elsker deg uansett.

                                                     Pappa Gud, elsker deg uansett.
Du sier. Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg. (Jesaja 49:14-15 
Ingen ting du har gjort, uansett hvor galt det er, kan skille deg fra Guds kjærlighet i dag. Hans nåde er større enn dine største feil og går dypere enn den dypeste grav. Gud elsker deg uansett. Pappa elsker deg uansett. 
Mange har tegnet et bilde av Gud som en streng dommer, men budskapet i Bibelen er helt motsatt. 
I lignelsen om den fortapte sønn forventer den tilbakevendende sønnen straff, men han blir tilgitt! 
Sønnen sa: -Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: -Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. (Lukas 15,21-23)
Pappa Gud er glad i meg. Pappa Gud elsker meg. Pappa Gud er den pappa som bryr seg om meg.

I Galaterne 4,6 står det: Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 
Jeg er så glad for at Gud er pappa. Han er en skikkelig pappa. Han ser deg, han vil rettlede deg, han vil favne deg, han vil lede deg og han vil lytte til deg. Ja, jeg vet at vi noen ganger kunne ønske at han var fysisk tilstede i rommet. Men jeg vet det er mulig å kjenne ham, selv om vi ikke ser ham. Dersom vi er litt våkne og ikke begrenser hvordan Pappa Gud skal møte oss, så vil vi kjenne ham, sånn helt konkret.

Min Gud er ikke en gud som ikke bryr seg. Eller som har onde tanker for meg. Han er ikke den gud som er ute etter å straffe meg, eller som bare ser mine feil og mangler. Nei, han er den Gud, den eneste Gud, som elsker å tilgi. Som er tålmodig, sen til vrede og elsker ubetinget.

Pappa Gud er den perfekte Far. En som jeg kan komme springende til hver gang jeg vil. For han har alltid tid til meg. Han vil alltid høre det jeg har å si ham. Og han er der med åpne armer når jeg kommer uten noen spesiell hensikt. Bare fordi jeg trenger å kjenne hans kjærlige pappaarmer rundt meg.
Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. Gal 4, 6-7
Steinar Vikestad.

fredag 3. oktober 2014

OFFERINNSAMLINGER I BIBELEN

                                        OFFERINNSAMLINGER I BIBELEN
Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. (1. Krønikebok 29:12 N11BM)

I bibelen leser vi om store innsamlinger for å fremme Guds verk både i det gamle og i det nye testamente. I Det Nye Testamente Rom 15, 26- 28

Men nå drar jeg til Jerusalem med hjelpen til de hellige der. For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver. Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. (Romerne 15:25-28 N11BM)
2.kor.8 og hadde Paulus flere store innsamlinger som gav store pengesummer. I 2. Kor 8,20 kaller han offeret det tok ppp i Maedonia for Dette store beløpet som vi har hånd om.

Nå vil jeg fortelle dere, kjære søsken, hva Gud i sin godhet har gjort for menighetene i Makedonia. Til tross for at de har gått gjennom mange fryktelige prøvelser og lever i den ytterste fattigdom, så har de vært glade for å kunne gi til andre. Ja, jeg kan vitne om at de har gitt alt de hadde råd til, og på toppen av det litt mer. Helt frivillig kom de til meg og tigget og ba om å få være med og hjelpe de troende i Jerusalem. De ga ikke bare en sum penger, slik som jeg hadde ventet meg. Nei, de var også klare til å være lydige først og fremst mot Herren Jesus, men også mot meg, etter som de ville følge Guds vilje. Da jeg så hvor villige menighetene i Makedonia var til å hjelpe til, da ba jeg Titus om å reise tilbake til dere, slik at dere kunne samle inn resten av denne kjærlighetsgaven til de troende. Det var Titus som begynte innsamlingen hos dere. (2. Korinter 8:1-6 BNOR)

I Apostelenes Gjerninger fortelles det om de første kristne at ingen av dem led nød, for det var ikke noen trengende iblant dem.
Ap.Gj 4,34 Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. (Apostlenes gjerninger 4:34-35 N11BM)

De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. (Apostlenes gjerninger 2:45 N11BM)

                                       KOLEKT til byggingen av Herrens Tabernakel.
Av Moses fikk de alle offergavene som israelittene hadde kommet med til arbeidet og tjenesten i helligdommen. Men morgen etter morgen fortsatte folket å komme med frivillige gaver. Da kom alle de som hadde visdom til å utføre alt arbeidet på helligdommen, enhver fra sitt arbeid, og sa til Moses: «Folket kommer med mer enn det som er nødvendig for å utføre det arbeidet Herren har pålagt oss.» Da ga Moses beskjed om at det skulle ropes ut i leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal legge mer arbeid i offergaven til helligdommen.» Slik ble folket stanset i å komme med mer. Det de hadde gitt, var nok til å få arbeidet gjort, ja, mer enn nok. (2. Mosebok 36:3-7 N11BM)

På Davidsen tid hadde de en offerinnsamling til Templet som Salomon skulle bygge. Kom det in utregnet i dagens gull og sølvpriser (41 milliarder kr)

1krøn 29 Kong David sa til hele forsamlingen: Min sønn Salomo er den eneste som Gud har utvalgt. Men han er ung og uerfaren, og arbeidet er stort. For tempelborgen skal ikke være for mennesker, men for Herren Gud. Av all min kraft har jeg gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet til veie gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, bronse til det som skal lages av bronse, jern til det som skal lages av jern, og tre til det som skal lages av tre, dessuten onyks-steiner og steiner til innfelling, skinnende og fargesprakende steiner, alle slags edle steiner og alabast i mengde. I glede over min Guds hus vil jeg også gi det jeg selv eier av gull og sølv, til min Guds hus, foruten alt jeg allerede har skaffet til veie for helligdommen, 3000 talenter gull, gull fra Ofir, og 7000 talenter renset sølv til å kle bygningenes vegger med. Så blir det gull til alt som skal lages av gull, og sølv til alt som skal lages av sølv, til alt det arbeidet som håndverkerne skal gjøre. Hvem er i dag villig til å fylle sine hender med gaver og komme til Herren? Da kom de villig med gaver, både lederne for familiene og for Israels stammer, tusenmannsførerne og hundremannsførerne og lederne for kongens arbeid. Til arbeidet på Guds hus ga de: 5000 talenter og 10 000 dareiker gull, 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter bronse og 100 000 talenter jern. Og de som eide kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Herrens hus, som gersjonitten Jehiel hadde ansvaret for. Folket gledet seg over deres gavmildhet, for av et helt hjerte kom de med sine frivillige gaver til Herren. Også kong David gledet seg stort. (1. Krønikebok 29:1-9 N11BM)
                 DET VAR IKKE UNDERLIG AT DAVID SA I SIN BØNN TIL GUD DEN DAGEN.

Rikdom og ære kommer fra deg, og du rår over alle ting. I din hånd er kraft og styrke. Du har i din makt å gjøre alt stort og sterkt. Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn. For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd. (1. Krønikebok 29:12-14 N11BM)

På Esras tid holdt Esra en innsamling blant jødene i Babylonia som skulle ha med seg til Guds hus i Jerusalem, og da kom det in over 603 millioner kroner i sølv og gull. Esra. 8, 25-28

Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene – gaven til vår Guds hus fra kongen, rådgiverne og lederne hans og hele Israel som befant seg der. Jeg veide opp og overlot i deres hender 650 talenter sølv, 100 sølvkar verdt en talent hver, 100 talenter gull, 20 gullboller verdt 1000 dareiker og to kar av god, skinnende bronse, lik gull. Jeg sa til dem: «Dere er hellige for Herren, og karene er hellige; sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud. (Esra 8:25-28 N11BM)