fredag 15. januar 2010

ANDAKT AV STEINAR VIKESTAD

ANDAKT



SOM EN MEKTIG VIND- ELLER ET STILLE SUS 1. Kongebok 19,11-13 Ap.gj. 2,1-4

Først må jeg si det vi taler om her ikke er vanlig vær og vind. Dette har med Den Hellige Ånds kraft å gjøre. Vi finner i begge tilfeller at Gud åpenbarer sin kraft og fikk tale sitt tydelige språk til mennesker som skulle utrette noe for han i denne verden.
Før Den Hellige Ånd ble utgytt på pinsedag hadde de hørt Jesus budskap til dem: Bli i byen til dere blir ikledd kraften fra det høye! Og Elias hadde heller ikke kunnet gjøre noe mer i sin tjeneste før han hadde kjent den kraften på en spesiell måte. Det er en kjensgjerning at mange har opplevd frelse, mange har opplevd å bli døpt i vann og døpt i Den Hellige Ånd, men likevel har de ikke vært i stand til å ta vare på innholdet og utnytte Guds røst gjennom det mektige himmelværet. Ofte blir vi profesjonell når det gjelder både lærespørsmål og møtemønster, og de åndelige signaler blir mer og mer fjerne. Samtidig som vi holder fast ved det vi engang opplevde lytter vi ikke etter nye signaler. Elias hadde gjort store under og tegn, han hadde hørt lyden av regn og sendt sin tjener for å varsle Akab. Han var nå i behov av å høre Guds røst. Han var i behov av å høre en lyd fra himmelen enda en gang. Denne gangen var det ikke lyden av regn, men i en stille sus åpenbarte Gud seg for ham og la veien klar ut for ham. Mange har gitt seg selv tittel som profet, men de har forlengst feilet, Tilbake er bare en karikatur av det Gud en gang mente det skulle være. Fariseernes parti hadde en gang vekkelse og fremgang, men for dem ble feilen og fallet at de ikke pleide sitt åndelige liv, men var opptatt med å rense beger og kar utvendig. Ingen trenger å lete i andre grupper eller forsamlinger for å finne fariseere, nei de finnes over alt. Og det Jesus sa om sine samtids fariseere er like aktuelt i dag: De er blinde Når vi skriver en andakt som dette er det unngåelig å ta frem eksempler på hvordan mennesker opptrer i møter der været eller susen fra himmelen lar seg høre.Noen har en forhåndsinnstilling til hvordan et møte skal være. De som ikke tåler det veldige stormværet, de venter på den stille susen. Og kommer ikke den stille susen da blir møtet straks betegnet som bråkete og med ekstra mye kjødelig utslag. Andre mennesker er stormværskristne og mener at det bare er i det veldige været der de ene ikke kan høre den andre at Guds røst får tale til dem. Og blir ikke møtet av en slik karakter da er det ikke et åndelig møte.Jeg har lyst til å minne om en ting som er meget nødvendig å få med seg: Guds kraft kan ikke måles i desibel. Det er bare med ditt hjerte, det fineste instrument som Gud har skapt, vi kan kjenne og forstå Guds kraft.Mennesker som ikke kjenner Guds røst går gjerne ut når det er ettermøter som ikke tiltrekker deres personlige mening om hvordan alt skal lyde. De lukker seg for himmelens vind. Andre mennesker ønsker av hele sitt hjerte å komme inn i den åpenbaring som kommer inn i et møtesamvær enten det er som et veldig vær eller som en stille sus. Til deg vil jeg si: Gi ikke opp, men vær fortsatt åpen for Jesus, han vil la deg få oppleve å kjenne dette himmelværet. Han vil gripe deg og åpenbare seg for deg. Amen. Steinar Vikestad

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar