Uten bønn blir det ingen salvelse og ingen åpenbaring, og dermed blir det heller ingen kraft til frelse og undergjerninger. Det blir som en motor uten olje. Det går tørt og varmt og skjærer seg til slutt. Men for mange er bønnemøter nesten forbundet med tvangstrøye fordi man aldri har erfart gleden ved å be sammen med andre på en måte som åpner opp for personlig engasjement. Derfor er det viktig at det skapes en ny og sterk kultur for fri bønn og lovprisning der alle kan delta. Dersom bønnesamlinger dør ut på grunn av mangel på åndelig oksygen” er det en tragedie for menigheten.
Åndslivet og Gudsnærværet i menigheten kan ikke holdes ved like uten kraftfull bønn. Paulus underviser om fire slags bønner: Bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser for alle mennesker. Alle disse må være med i et bønneliv. Bønner der man dveler i Guds nærvær og suger til seg åndelig næring for det daglige kristenliv. Påkallelser der man utøser sin sorg over menneskers frafall og roper til Gud om vekkelse og fornyelse. Det er viktig at man ikke stivner i en form som fører til død og lammelse av åndslivet.
Den hellige Ånd bor i den enkelte og menigheten. De fleste er døpt i Ånden og har nådegaver, men bruker dem sjelden eller aldri. Dermed stenges kraften i Den hellige Ånd ut fra menigheten. Det kan være mange grunner til at det er slik, men nådegavene kan tennes opp igjen. Derfor underviser vi om Åndens åpenbaring, salvelse, kraft, nådegaver og tjenestegaver. På denne måten kan menigheten vokse ved Åndens hjelp.
Steinar A Vikestad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar