Frykt

Å leve med frykt kan føles som å være på flukt. Panikken fester seg i brystet mens du desperat søker etter et trygt sted, uten å finne det. Bekymringer svirrer rundt i hodet i en fart som gjør det tungt å puste, og redsel fyller deg, gjør deg ubesluttsom og får deg til å tvile på deg selv.  Høres det kjent ut? Vi lever under et konstant press om å være tilgjengelige. Så hvordan forholder vi oss til dette, når vi vet at vi som Jesus-etterfølgere er kalt til å leve fri fra frykt?  Altfor ofte får vi dårlig samvittighet fordi vi tror det er feil av kristne å føle slik. Men hva om vi slutter å flykte fra noe og begynner å løpe mot noen?  Du kan det. Løftet vi har fått om at vi kan leve fri fra frykt hviler ikke på vår egen prestasjon, men på Guds tilstedeværelse. Sjekk hva som står i Filipperne 4, 6-7:   Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Vet du hva som er enda bedre med det løftet? Hver gang vi kjenner på frykt, kan vi få fred hos Gud, for Hans fred er et biprodukt av Hans nærvær. Frykt vil sjelden forsvinne umiddelbart. Det skjer i en stegvis, Det skjer i en stegvis, kontinuerlig prosess når du søker Hans nærvær. «Må fredens Herre selv gi dere fred, alltid og på alle måter. Herren være med dere alle!» 2. Tessaloniker 3:16