BØNN I ÅNDEN.

Ved og lære seg hemmeligheten ved å be i Ånden , berører du områder som liger langt utenfor deg selv.

Det Paulus skrev i 1korinter 14, 14 -15 har jeg lært mei gjennom erfaring, det står.

For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det. Hvordan er det så? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil lovsynge i Ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden.

Jeg ber ofte på denne måten når jeg står overfor et kritisk behov. Det er en praktisk anvendelse av Romerne 8, 26- 27, der det står: Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde det.

Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.

Men Han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter, for det er etter Guds vilje Han går i forbønn for de hellige.

(Ny levende bibelen)

For øvrig hjelper Guds Ånd oss i vår svakhet. Vi v et ikke en gang hva vi skal be om, men hans Ånd roper en ordløs bønn til Gud fra vårt indre. Gud, han som kjenner hjertene til alle sine, vet hva Ånden mener. Når Guds Ånd ber for alle som tilhører Gud, da ber han alltid slik Gud vil bønnene skal være.

Den kristne menighet trenger å lære den hemmeligheten som mange har lært og vandret i. Denne hemmeligheten er kalt bønn i Ånden.

Steinar Vikestad

HVA VIL DU GJØRE MED JESUS

HVA VIL DU GJØRE MED JESUS

Matt 27,22 Pilatus sier til dem: Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Messias? De sier alle: Korsfest ham! Det er et meget personlig spørsmål, hva skal jeg gjøre med Jesus? Pilatus var overbevist om at denne mann var rettferdig, og hans hjerte sa at han burde frikjenne ham. Hans hustru var hans gode engel: Ha ikke noe med denne rettferdige å gjøre! Pilatus ønsket å bli fri for ansvaret, men han ble tvunget til en avgjørelse. Han prøvde å få andre til å se det slik som han så det. Han stillet Barabbas opp mot Jesus, han trodde når de hadde valgt mellom disse to så vill de velge Jesus, han hadde tatt seg av syke og døde og gitt dem sunnhet og liv. Barabbas hadde tatt liv. Men de valgte Barabbas, og så måtte Pilatus velge. Det må du og jeg også gjøre. Gud sender ham til hver av oss, og vi må bestemme hva vi vil gjøre med ham, ta imot ham eller sende ham bort. Pilatus valgte folket. Hvor mange er det som velger det samme. De er overbevist om at Jesus kan frelse dem, men de holdes tilbake av redsel og av frykt for hva venner og kjente vil si. Det går flere menneske fortapt på grunn av menneske frykt og menneske hensyn, en vi vil tro. Hva vil du gjøre med Jesus. Hvem deler du syn med, av dem som stod omkring Jesus? Annas og Kaifas var religiøse formalister. De hadde religionens form men fornektet den kraft. Vi har mange, mange slike mennesker i dag. De går i kirken. De leser sine bønner, men de vil ikke vite av noen mellom mann mellom seg og Gud. De trenger ingen frelser, de klarer seg selv. De bekjenner seg for å være kristne, men du kan ikke finne Kristus i en eneste handling i deres liv. De tar på seg som et kles plag om søndag og ved andre anledninger, men vi ser ingenting til Kristus i de andre dagene. De føler seg trygge når de tilhører et kirkesamfunn og holder seg til det. Men det er ikke det som det spørres om, men: Hva vil du gjøre med Jesus Kristus? Vil du korsfeste ham? Ingen kommer til himmelen uten ham. Men ta imot ham, still deg på hans side, bekjenn hans navn og du blir frelst. Må lengselen etter samfunnet med Jesus bli så sterk at vi tar imot ham nå, begynner å elske ham og tjene ham, Amen. Pastor /evangelist S. Vikestad

ET LØFTE SOM GJELDER

Et løfte som gjelder

Hvordan samarbeid med Gud kan føre velsignelse inn i livet ditt

En del løfter i Bibelen er tilegnet de som støtter verdensmisjon. Selvfølgelig kan hvem som helst ta løftene til seg, men de gjelder spesielt de som er involvert i verdensmisjon. Disse løftene gjelder dem som ser seg selv som deleiere i det store arbeidet. Her er ett av dem: Fil 4,19 Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. La oss se litt nærmere på dette løftet.

Min Gud handler ikke om en begrenset Gud. Paulus snakker om den Gud som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraft som er virksom i oss. (Ef.3:20). Skal. Dette ordet gir ikke noe rom for kanskje eller forhåpentligvis. Skal betyr at det absolutt vil skje. Alt du behøver å gjøre er å gi. Dette gjelder hele livet ditt, familie, helse, økonomi og din tid. Dette dreier seg ikke om vår begrensede tankgang, våre evner eller vår utdannelse. Dette gjelder de rikdommene som Gud eier, han som sier, For sølvet og gullet er mitt (Haggai 2:19)

Vil du ta del i velsignelsene Gud har for deg? Vil du ta imot ubegrensede ressurser fra Gud? Da skal du studere menigheten i filippi. I det nye testamentet var filipperne de som mer enn noen andre levde midt i Guds strøm av velsignelser. Det er ikke overraskende at Paulus innledet brevet sitt med å si: Fil 1,3-5 Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og hver gang jeg ber for dere alle, gjør jeg det med glede. For fra første dag og helt til nå har dere vært med i arbeidet for evangeliet. Legg merke til hvordan filipperne hele iden hadde vært delaktig i arbeidet for evangeliet. Hvordan har det seg at folket i filippi var så velsignet? La oss ta en titt på de vilkårene som liger til grunn for løftet. Så skal min Gud etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.

Fil 4,15-18 Dere i Filippi vet at i den første tiden jeg forkynte evangeliet og hadde forlatt Makedonia, var dere den eneste menighet som førte regnskap med meg over gitt og mottatt. Allerede da jeg var i Tessalonika, sendte dere meg både én og to ganger det jeg trengte. Det er ikke slik at jeg er ute etter selve gaven. Jeg tenker på frukten av den, som skal bli rikelig godskrevet dere i regnskapet. Med dette bekrefter jeg at alt er mottatt, nå har jeg overflod. Ja, jeg har mer enn nok, når jeg nå har fått det dere sendte med Epafroditus. Det var som en duft av et offer som Gud gjerne tar imot, og som er til hans behag. Når det skal starte noe, trengs det kapital. I pionertider trenger du pionerånd. Paulus høyeste prioritet var å besøke steder der evangeliet var i sin innledningsfase. Det er akkurat dette vi gjør i Afrikahjelpen. Når de unådde. Holder kampanjer. Hjelpearbeid og underviser pastorer og ledere. Filipperne ga både en og to ganger (v16). En bonde som sår sporadisk kan ikke regne med å høste hver dag. I salme 126:6 feiret jødene hjemkomsten fra Babylon etter 70 år i fangenskap. Vi leser i den salmen: De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd. I en engelsk oversettelse står det at de bærer sin sæd kontinuerlig, altså om og om igjen. Israelittene var fri etter 70 lange år av fangenskap. Hvilke israelitter var det som ble fri? De som om og om igjen gikk bærende med sæden sin for å så ut.

Paulus sier, ikke så at jeg trakter etter gaven. Paulus var ikke ute etter å få dekket sine egne behov.

Ikke støtt en virksomhet som er kjødelig eler selvisk og ikke har noen klar visjon for å nå de fortapte. En virksomhet som kun tenker lokalt.

Støtt. De som vil fostre disipler. De med pionerånd som Paulus.

Støtt et arbeid som vil se sine støttepartnere leve i velsignelse. Det jeg trakter etter, er frukten av gaven (V17) Paulus sier, jeg gleder meg når dere bærer frukt, når dere blir velsignet! Og jeg vil at dere skal ha det beste. Utenom det å se mennesker bli frelst og helbredet, er det ikke noe som gleder meg mer enn når dem som støtter og ofrer til misjon har fremgang og blir velsignet på alle livets områder.

Fil 4,19 Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet, gi dere alt dere trenger. (Levende Bok) Den Gud jeg tjener, er over alle grenser rik. Gjennom Jesus Kristus vil han også gi dere alt det dere trenger, etter som dere lever i felleskap med Kristus Jesus

Mennesker som samarbeider med Gud for verdensevangelisering kommer til å få del i Guds velsignelser i endetiden. Det er dem løftet i Salomos Ordspråk gjelder: Synderens gods er gjemt til den rettferdige. (Ords. 13:22) Det var dette Jesus underviste om i fortellingen om den urettferdige forvalteren.

Kristne som støtter misjon bruker pengene sine til å skaff seg venner som en dag vil ønske dem velkommen inn i evigheten. De forvalter pengene sine på en slik måte at pengene får evighetsverdi. De styrer over penger i stedet for å være styrt av penger. Penger som investeres i guddommelige formål fører til at du får en skatt i himmelen: en skatt som ikke ruster eler fortæres.

Vær mer opptatt av hva Gud tenker om deg enn hva mennesker tenker om deg. Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker! Apostlenes gjerninger 5,29. Verden vil kanskje aldri forstå din beslutning om å følge Guds vei. Men på den annen side kan Gud kanskje ikke forstå en beslutning om å jage etter det verden har å tilby. Steinar.

En villig Ånd

Opphold meg med en villig ånd. Salm.51,14

Det underlige er at en kan være grepet på ett område i silt sjelsliv og samtidig være uberørt på et annet. En kan være grepet i sine følelser uten å være grepet i sin samvittighet.

Du kan sitte i en gudstjeneste på søndag og lytte til en levende forteling om Jesus kjærlighet, lidelse og død, og tårene renner på ditt kinn. På søndag kvel kan du gå på vekkelse møte og gripes av fryd og rope halleluja, og likevel kan du begynne neste dag med bitterhet i hjemmet og løgn i din forretning. Dine følelser er grepet, men din samvittighet sover.

Andre igjen er intellektuelt grepet. Følelsene er kalde som fisk, men hjernen arbeider intenst. En studerer Jesus radikale forkynnelse og fengsles av den. En lytter til budskapet om absolutt ærlighet og renhet og gripes av det. (Og bør gripes.) Men hør! En kan få alt dette inn i sinn hjerne, uten å få det inn i sitt hjerte. En kan gjøre det til sin spesialitet og bruke det på andres liv uten å anvende den på sitt eget. Vi kan diskutere hva som er best. Å være forstandsbetonet eller følelsesbetonet. Ingen ting av dette er nok. Det eneste som er duger er å være samvittighetsbetonet.

Jesus sa: Jeg har villet samle dere men dere ville ikke. Dere vil ikke komme til meg for å få liv. Ikke engang Jesus, Guds sønn, kan legge om kursen for de mennesker som ikke vil selv, for det er mennesket selv som har hånd om roret.

Og derfor vil jeg rope til enhver kristen, se til at alle detaljer i ditt liv kommer i harmoni med Guds vilje. Ta så Gud på ordet og gjør krav på hans Hellige Ånd. Og du skal få erfare at han ikke barre tar hånd om din tanke og følelse og samvittighet. Men han trenger helt ned i ditt underbevisste sjelsliv så til og med nattens drømmer kommer til å behage himmelens Gud.

Det var Jesus som tok meg i favn og bar meg opp til sollyse høyder. Det var han som gjorde min sjel fri. Det var han som gav mitt hjerte ro. Steinar Vikestad.

Guds plan er at enhver kristen skal være en aktiv åndelig arbeider.

Guds plan er at enhver kristen skal være en aktiv åndelig arbeider.

Vi kaller menigheten << et åndelige hjem >>, og det navnet kan forsvares, selv om det ikke er bibelsk. Enhver kristen behøver et åndelige hjem. Men når det for de fleste blir et åndelig hvilehjem, da er det noe feil. Det fungerer ikke som det skal. Gud mente at menigheten skulle være den organisme der han kunne vinne verden. Men den vinnes aldri uten kamp, og da kan vi godt si at Guds plan med menigheten er at den skal være et åndelig arbeidslag, hvor hvert medlem tar aktiv del og legger hele sin sjel i kampen for å redde de fortapte. Menigheten er Kristi legeme, og dersom legemeter friskt, er det arbeidsdyktig, og er det ikke arbeidsdyktig, så er det sykt. Guds plan er at enhver kristen skal være en aktiv åndelig arbeider en sjelevinner. Det spiller altså ingen rolle om du er prest forstander eler evangelist -sangleder - forretningsmann eller gatefeier- direktør, er du en kristen så har himmelens Gud kalt deg til å være en sjelevinner, og er du ingen sjelevinner, da er det et eller annet som feiler deg. Enten har du ikke forstått hva det vil si å være en kristen, eller så finnes der noe i ditt liv som hindrer deg i å bli det Gud vil du skal være. En normal kristen er du i hvert fall ikke før du bli grepet av levende interesse etter å vinne andre for Gud. Og er du levende interessert i det, tvinges du til å gjøre noe. Du kan ikke være uvirksom. Istedenfor at menigheten skulle være et aktivt arbeidslag, har den i mange tilfelle blitt et åndelig gamlehjem, hvor man lever og spiser og hviler mens man venter på å bli flytter over til en bedre verden. Vi får erkjenne at vi er kommet langt bort fra det guddommelige program på dette område. Og når man ser en forsamling av sovende kristne som synes å være fullkommen likegyldige for sjelers frelse, må man spørre om dette er den religion som åpenbartes i ildtunger og guddomskraft på pinsedagen. er dette den religion som har kostet Guds Sønn han liv og blod? Og man fristes til å svare: Det er ikke kristendom. Det er bare religiøs formalisme. Steinar A Vikestad.

AFRIKAHJELPEN GOSPEL TO THE WHOLE WORLD, INTERNASONAL OG NASONALMISJON

Jesus er en venn som kjenner til alle dine feil og likevel elsker deg. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom: 5,8. Uansett hva et menneske kan ha gjort, uansett hvilke brister som finnes i deres karakter, så elsker Jesus dem. Han elsker dem så høyt at han døde på deres vegne på korset. Hans død omfatter også din fiende og vennen eller familiemedlemmet som skuffer deg eller gjør deg frustrert. Hans død inkluderte deg.

Hilsen Steinar Vikestad