Kjære misjonsvenn!

 

Foto Steinar Vikestad

Nå er alt høsten her, i Guds rike er det også høst tid.

Jesus sier i Johannes 4, 35: 

 Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. 

 

Da trådte Jesus fram og talte til dem «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.

Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Kristen misjon er, enkelt sagt: å forkynne evangeliet om Jesus Kristus til alle mennesker. Misjon i praksis utføres på ulike måter med ulike oppgaver. Kristen misjon hadde sin begynnelse allerede mens Jesus levde, han sendte sine apostler ut for å helbrede syke, vekke opp døde, drive ut onde ånder og forkynn at himmelriket er nær

                     STØTT AFRIKAHJELPEN MED MOBILEN

Støtt vårt misjonsarbeid via din mobil og vær med å spre evangeliet til alle mennesker. Send en SMS med ordet Afrika 2090 og du har gitt 200 kr.

 

Morgendagen.

Den eneste måten å forberede seg for morgendagen på, er å bruke dagen i dag rett. Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Matt 6,14
Det første skrittet mot ethvert framtidig skritt er det skrittet du tar i dag. Gjør det til et fremadrettet, positivt, meningsfullt skritt. De skritt du tar i dag vil utgjøre morgendagens opptråkkete sti. afrikahjelpen@oppdal.com

Afrikahjelpen Gospel to the whole word 

Gi evangelisering førsteprioritet

Gi evangelisering førsteprioritet. vi kommer aldri særlig lankt før vi har gitt avkall på vår tilbakeholdenhet med å vitne til dem som ikke er troende. Denne tilbakeholdenheten er svært utbret i dagens menigheter. vi må huske det er en uløselig pakt mellom etterfølgelse og fisking. Lukas,5 10-11 Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon: ”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!” Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus. For Simon Peter betydde det å følge Jesus å fiske kvinner og menn. Å være disippel betydde evangelisering! Før eller senere må vi komme over problemet med det ordet evangelisering. I mange menigheter er dette blitt et tabuord. Det som teller mest er å gi næring til dem som allerede er medlemmer, ikke tiltrekke seg dem som ikke er det. dette har skapt en situasjon der den eneste veksten kommer via overføring, ikke ved aktiv evangelisering. Mange menigheter vokser fordi kristne fra andre menigheter slutter seg til dem, ikke fordi de vinner de fortapte. Det er en som har sagt følgende. I det store misjonsoppdraget har Herren kalt oss til å være som Peter- menneskefiskerere. Vi har snudd om på hele dette oppdraget slik at vi nå bare er oppassere av akvariet. Nå og da tar jeg en fisk ellr to ut av din fiskebolle og legger dem op i min, og du gjør det samme med min bolle. men vi passer alle på den samme fisken. Men, hovedbudskapet fra han vi følger etter lyder: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler. Han fortalte også en historie for å understreke sitt budskap: En mann hadde 100 sauer og pluselig var det en som var borte. Han forlot da de 99 og gikk ut for å finne den ene som var savnet. Hva var det Jesus ville si oss med dette? En menighet er til for de som ikke har en menighet. Hva skjer hvis vi kun bygger menighet for de som allerede er med? Hva skjer når vi i stor grad kun tilrette legger for et langt liv på det lokale menighetsplan? Evangeliet tilpasset min familie og mine behov. En menighet til rettelakt med undervising om å fly, uten at noen egentlig flyr. Jeg tror at den eneste muligheten til å lære å fly er å komme seg ut av redet. At den eneste muligheten til å få en personlig flyerfaring er å selv hoppe ut av redet, for så å oppleve at troens vinger fungerer.

Misjonerende ledere 2

Jeg tror vi går inn i en tid der de som nå har en pastoroppgave, vil bli så begeistret for Jesus at de går fra å vere hyrder til å bli herolder ( utroper). De fleste som nå er pastorer, egentlig har en evangelists hjerte. Dypt inni seg ønsker de å bli satt i frihet til å dele evangeliet med de fortapte. Men på ulike måter er de blitt nedgravd i vedlikeholdsoppgaver og finner ikke tid til misjon. I den tid som nå kommer, skal ledere begynne å lede. De skal få slippe mange av de administrative kravene som har hindret dem i å fullbyrde sitt kall. Den tunge byrden som sier, jeg har aldri tid til å vitne til ikke kristne, skal få slippe taket. For mange vil denne overgangen føre til fornyelse av visjon og håp.

Misjonerende ledere

Hvis du er en leder og pastor, lærer eller lovsangsleder,  er min bønn at Gud ikke bare skal styrke det profetiske i livet dit, men også fornye den evangelistiske delen av kallet ditt. På den måten kommer både du og jeg til å bli ledere som er smittsomme, vi skal lede folket fra å konsumere til å bli evangeliserende. De dagene som ligger foran oss, vil kreve misjonerende ledere.
Måtte da vår himmelske Far sende en forfriskning av Den Hellige Ånd inn i hver menighetsleders hjerte og forløse en ny glød for Jesus og en dyp medfølelse for dem som ennå ikke er vunnet for ham. S A Vikestad

Frihet fra frykt

 Jeg vil at du skal legge merke til disse ordene i dag. Du har ikke fått trelldommens ånd, så du igjen skulle være redd. Redsel eller frykt er ikke en naturlig kraft i den som er født på ny. Den var naturlig for deg før du ble en ny skapning. I sitt ord viser Gud at satan har mistet sin autoritet og makt. Navnet Jesus vil alltid beseire ham. Falskheten vil aldri vinne. Tro vinner alltid over frykt. Kjærlighet vinner alltid over hat. Materiell fremgang vinner alltid over fattigdom. Frykt er en satanisk kraft som arbeider imot deg ved enhver anledning. Tro er en skapende makt som Gud bruker til å bygge og løfte opp. Tro hjelper, frykt skader. Når tro er i funksjon vil du alltid ha fordel av det. Når frykt er i funksjon, vil du bli et offer for trelldom og plage. Og nå sier Herren, han som skapte deg, Jakop, og formet deg, Israel:   Frykt ikke, jeg har løst deg ut: Jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg (Jes. 43,1-2 Steinar Vikestad.

Vandring med Gud






1 Mos 5, 24. Og Enok vandret med Gud, så ble han borte for Gud tok ham til seg

Vår tekst er en kort og klar beretning om en gudfryktig mann. De sies om ham at han vandret med Gud, at han tekkes Gud, og at han profeterte om Kristi komme. Det er trolig at han ikke var aktet høyt av sin samtid, da hans gudsfrykt satte ham i en særstilling og han ikke vandret etter denne verdens vis. Den som vandrer i tro, blir sjelden populære. Men Gud hadde behag i ham, og det var for ham nok. Lykkelig er det menneske som er så grepet av Gud at det akter alt for tap. Halvhjertede i Guds forholdet, har ofte vært årsak til lunkne standpunkter og feighet når det gjelder å bekjenne sin tro. Man vil være en kristen, men vil ikke at folk skal tro at han er snever synt, og 'en fanatiker, man vil ta hensyn, og resultatet blir en utvannet kristendom uten salt. Men Enok sitt gudsforhold var av en annen type. Gud har nøye kjennskap til sine barn og fører tilsyn med dem. Da Paulus begynte å be, la Gud merke til det og sendte hjelp. Da Kornelius søkte Herren, sørget Herren for at Peter kom og gav ham undervisning. Da hoffmannen var sannhets- søkende visste himmelen om det og sendte Filip til ham for å veilede ham. Det er en intim forbindelse mellom himmelen og søkende og gudfryktige mennesker. Der har alltid vært, og der er nå et Guds folk på jorden, og han våker over dem og gir dem dette vitnesbyrd som er bedre enn verdens anerkjennelse. Enok gav seg ikke vitnesbyrd selv, det gjorde Gud. Hans liv talte et så tydelig og kraftig språk at vi hører det ennå, mange tusen år etter. Det hender at Guds folk på sin vandring ikke har en klar forståelse av at Gud går med dem. Jakob våkner og oppdager forbindelsen med himmelen og sier: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Den djerve profet Elias flyktet til ørkenen og sover under gyvelbusken. Han vekkes av Herrens engel, finner mat og drikke og styrkes til ny vandring og nytt arbeide. De to bedrøvede Emmaus-vandrerne går sorgfulle og motløse. Da slår Herren seg i følge med dem, og de får nytt liv og nytt mot. Men det finnes de som tviler og gjør innvendinger, de sier: tiden har forandret seg. Gud åpenbarer seg ikke nå som før. Da var det ingen sak, de så ham og hørte hans røst direkte. Nå derimot er det annerledes, det kreves at vi skal tro uten å se og høre, og det er vanskelig. Slå opp din bibel og les Heb.11. Da vil du se at alle de gamle hellige levde og vandret i tro, og uten tro var det umulig å behage Gud. De var ved tro de gamle fikk godt vitnesbyrd. De så løftene langt borte og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden. Vandringen med Gud har alltid vært i tro. Mann kan ha mange unnskyldninger for å ikke følge Gud, men alt dette vet Gud om, og han sier: Kall på meg på nødens dag, og jeg vil utfri deg. Josef hadde det vanskelig i Egypt og Daniel i Babel. De var unge menn med menneskelige fristelser, men de tok sin tilflukt til Gud og seirer ved sin tro. Gud venter at vi skal leve hellig i denne verden, og vil alltid gi styrke for dagen og hjelpe den til å seire som vandrer oppriktig.

Steinar Vikestad, Pastor / evangelist. Baptistkirken Kristiansund