Bekken tørker ut

       

                                                     Dra videre når bekken tørker ut.
1. Kongebok 17:1-6
Og tisbitten Elia, en av dem som var flyttet inn i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står ansikt til ansikt med: Det skal i disse årene ikke komme dugg eller regn uten etter mitt ord! Og Herrens ord kom til ham, og det lød så: Gå herfra (Dra bort) og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan. Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat. Så gikk han og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk til bekken Krit øst for Jordan og oppholdt seg der. (Slo seg ned der) Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen, og de kom med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken. Men da det var gått en tid, tørket bekken bort, for det kom ikke regn i landet.»

Klar til å dra videre når bekken tørker ut.
Elias ville ikke lytte til Guds ledelse hvis ikke bekken hadde tørket ut.
Noen ganger blir du tvunget til å søke Guds vilje.

Historien om Elias ved bekken krit er full av overraskelser. Jeg har forstått det slik at Guds prosess når det gjelder under, følges av en rekke uvanlige og uventede ting. Elias er et godt eksempel på hvordan  Gud leder oss på underets vei.
Gå herfra og ta veien mot øst og gjem deg ved bekken Krit øst for Jordan.
Elias hadde nettopp kunngjort en hungersnød. I en slik tid er bekken noe av det første som tørker ut, men likevel var det dit Gud sendte Elias, ikke til en stor elv. Der han kunne ha levd godt under tørketider.

Det er spennende og utfordrene å se hvor Gud vil sende dere i dager som ligger foran. Jeg lærer at jeg skal følge den gode hyrden i stedet for å ta ledelsen selv, eller lytte til andre mennesker velmente gode råd.
Be og gi aldri opp
Matteus 7:7
Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal døren bli åpnet for dere.

Matteus 18:19
Jeg sier dere at alt det som to av dere her på jorden blir enige å be om, det skal dere få av min Far i himmelen.

Det er lett å gi opp drømmer, gi opp mirakler og gi opp løfter.
Vi kan mister motet, tålmodigheten og troen.

Hvorfor storme himmelen når himmelen allerede er åpen?
Luk 12. 32
Vær altså ikke redde for framtiden, dere som er min lille flokk av disipler. Deres Far i (vår Far) himmelen har besluttet at dere skal få være hans eget folk.»
Hilsen Steinar Vikestad.