Byttet ut alkoholen med Jesus

 Det gjelder å benytte anledningene en får, sier Steinar med korset.

Han var en av verstingene i Ålesund. Senere ble han korsvandrer. Sommeren 2003 ble han innviet til evangelist i Baptistsamfunnet, Og noen år senere som pastor. Er i dag pastor i Baptistkirken i Kristiansund og leder for Afrikahjelpen Gospel to the whole world, internasonal og nasjonal misjon. Hans møter kjennetegnes av sterkt Gudsnærvær med tegn og under og en profetisk salvelse.

Steinar Vikestad er kjent av mange i Oppdal og Ålesund. De som ikke kjenner ansiktet, kjenner i alle fall stemmen, for den har de hørt på radioen i årevis. (Radio New Life) Steinars vitnesbyrd har mange hørt, siden Steinar ble frelst hjemme i Ålesund, for han snakker gjerne om Jesus.

Har bare Jesus

Jeg har ikke noe annet enn Jesus å fortelle om, sier Steinar og sier at han har begynte å vitne med en gang han ble frelst.

Da jeg ble frelst var jeg med en gang opptatt av å vinne kameratene mine, sier evangelisten stille.

At jeg kommer rett fra gata har vært en styrke. Livet mitt ble radikalt forandret. Derfor må jeg ut for å fortelle om hva jeg har opplevd. Fortelle at folk må bli frelst, påpeker Steinar. 

Forstår folk det når du bruker ord som frelse og kall? - Det å ha et kall forstår folk. Frelse er det litt verre med. Jeg bruker å forklar det med å bli født på nytt. Da blir ofte folk forvirret og mener at vi jo bor i et kristent land. Så må jeg forklare da. om Nikodemus som måtte legge det gamle livet bak seg, og om hva det vil si å være Guds barn.

Verstingen møtte Jesus
 Jeg vant flest som nyfrelst. Da var jeg nok mest glødende og ivrig. Jeg hadde ikke så mye kunnskap, men desto mer iver, ler Steinar og forteller om kameraten i Ålesund:

Vi sloss alltid. Etter at jeg ble en kristen traff jeg han på gata i Ålesund. Jeg brukte å slå først, men tenkte at nå kunne jeg ikke det. Jeg var jo frelst. Så bad jeg om hjelp. Jeg kjenner at han tar tak i jakka mi og skal til å slå, sier Steinar og venter litt før han fortsetter:

Han traff aldri. Det var som det var en mur mellom meg og han. Steinar har bakgrunnen sin fra Ålesund. Der levde han lenge et hardt liv.

Jeg var ofte på møter, men bare for å ødelegge. En gang heiv jeg stoler etter predikanten. Da fikk jeg 2000 kroner i bot for å ha forstyrret et offentlig møte, sier Steinar Vikestad og forteller videre:

Jeg var ofte innom frikirka, og sovnet under hattehylla. Greit sted å sove ut alkoholen. Da brukte noen av damene å legge en jakke over meg. De hadde omsorg der.

En drosjesjåfør jeg kjente reddet meg gang etter gang når jeg var ille ute. Da kjørte han meg hjem, og slik reddet han meg nok fra politiet også. Det er godt å treffe han nå, sier Steinar takknemlig.

 Så, når jeg gikk i 17. mai toget med en plakat der det stod "Jesus lever" var det mange som tenkte: "Dette kan aldri holde." Men det har det gjort.

Korset

Steinar Vikestad var i mange år kjent for sine korsvandringer. I by etter by ble han observert med korset.

Korset har gitt meg mange anledninger til å fortelle om Jesus, påpeker Steinar og forteller videre:

Det var en som angrep meg. Da tenkte jeg på den tida jeg selv drev gatelangs i Ålesund. Da lengtet jeg etter å møte noen som var kristne. Jeg begynte å snakke og fortalte om det. I løpet av 5 minutter hadde det snudd helt om.

Det handler ofte om å tørre å ta anledningen. En gang var det folkemøte på gata. Det var en fra hedningsamfunnet som argumenterte for at Gud ikke fantes. Jeg stod der. Så gav de meg mikrofonen og spurte hva jeg mente, og da grep jeg anledningen.

Jeg er opptatt av at en må se mulighetene, ikke bare problemene. Jeg tror at noe av evangelistens gaver er at han ofte ser mulighetene og løsningene. Det ønsker jeg å formidle, avslutter Steinar Vikestad.

Ønsker du, dere besøk av Steinar Vikestad for møter eller konferanser, med eller uten team, så har jeg ledig noen dager på høsten. 2012

ta kontakt med

Evangelist Steinar Vikestad

Mogopsvingen 9
7340 Oppdal

Tlf: 72 42 07 29 / 92 06 53 20

E-post: steinar.vikestad@oppdal.com

Drøm on Kristiansund

Drøm

Jeg har en drøm om et tilfluktsted for søkende bymennesker. Et sted hvor slitne og jagede mennesker kan søke ro og finne livets kjerne. Et senter for kirkens lyttetjeneste i det religiøse mangfold. Et sted der Bibelens ord møter menneskers søken og omskaper tvilere til Kristi etterfølgere. Jeg drømmer om kirkens ansikt i byen som ligner Kristi ansikt. Der bønn kan lege og fellesskapet varme.

Jeg drømmer om et tilfluktsted i Baptistkirken som alltid har en dør oppe. Slik at rådsherren Nikodemus kan snike seg inn nattestid og høre om gjenfødelsens under. Jeg drømmer om en liten kirke hvor tilbedelsen og klagesangen får leve side om side, og tale sant om Gudsliv og menneskeliv.

Jeg drømmer om en liten protest i Kristiansunds hjerte. En protest mot havesyken og reklameskapte menneskebilder.

For ikke å snakke om at jeg drømmer om en real bryllupsfest med Jesus i sentrum. La byen få smake på gleden og jubelen over han som triumferte over mørkets herrer. Slik at den får smaken på gleden og lovsangen som en dag skal lyde i Den Nye Byen.

Du er alltid velkommen til å ta kontakt, uansett hva det gjelder.

Jeg har også mobiltelefon, og hit kan du ringe/sende sms. Jeg undersøker ikke hvilket nummer du sender fra, så også her kan du være helt anonym. Telefonen er slått på når jeg er på jobb

Nummeret er 92065320

Besøk

Kontoret mitt finner du i Baptist kirka. Du kan ringe etter meg. Om jeg er ledig kan jeg komme og prate med deg. Vi kan møtes rundt et bord i kirka, eller på en kafé.

Hilsen Baptist prest, Steinar vikestad

VÅRE VERDIER

Våre verdier

Velsignelse er muligens et gammelt ord for mange. Vi ønsker med vårt virke å være med på å lyse Guds velsignelse over menneskene, enten det er «høy eller lav, svak eller sterk»- slike kategorier bruker vi ofte på hverandre, men er ubrukelige når vi møtes som medmennesker. Velsignelsen fra Gud rommer så mye,- anerkjennelse, aksept, omtanke og nåde, og enda mer enn det vi kan formulere. Vi ønsker å gå omkring å være kirke, med Guds velsignelse.

Ett sitat av den svenske poeten og forfatteren Ylva Eggehorn er treffende:- De første kristne gikk ikke til kirke, de gikk omkring og var kirke. Frelse er nok et ord som ofte er karikert. I sin bibelske setting handler det om hele mennesket, å bli ivaretatt, bevart hel og uskadet, og omhandler både kropp og sjel. Det handler om å bli sett og vist omsorg som den man er, bevare en trygg identitet og kunne være en del av et fellesskap.

Herren velsigne deg og bevare deg!

Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig!

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

Bibelen (4. Mos 6.24)

 Pastor /evangelist Steinar Vikestad

Legg ut på dypet del. 2

Legg ut på dypet.

En ung evangelist sa en gang, hvorfor skal det være så vanskelig å komme i gjennom? Hvorfor er det så mange som skal bremse og holde igjen? Hvorfor skal man være så alene? Jeg har tenkt på det mange ganger, og jeg tror at jeg har funnet en del av svaret. Han var ensom fordi han ville noe, de fleste omkring ham vil bare ha fred. Han var ensom fordi han var en flamme, og de fleste i hans omgivelser var bare rykende veker. Han var ensom, for han var våken mens verden og menigheten sov omkring ham. Han kommer til å gråte mange netter. Og det er ikke det verste, det er noe som er uendelig mye verre: Hvis han en dag oppgir kampen, mister gløden, synker inn i et religiøst og livløst miljø hvor han blir lik disse som i dag ikke forstår han. Det er verre for det har så mange gjort, vi er blitt trett i årenes løp. Vi er blitt veltalende predikanter, uten åndelige slagkraft. Vi har mistet vår evne til i hellig iver å reagere mot den åndelige døds herjinger i våre menigheter. Vi lar det skure, vi er for trette og svake til å ta opp kampen mot den morderne utvikling. Vi er blitt tjenere av systemer og organisasjoner, istedenfor å være den levende Guds ambassadører. Våkn opp og hold deg våken og styrk det som enda er igjen, det som har vært så nær ved å dø! Blir du og jeg frelst fra vår sløvhet og vanmakt, vil Gud gjennom oss lede den frigjørende kraften inn i andre menneskeliv.

Steinar Vikestad. Afrikahjelpen

Gospel to the whole world. Internsjonal og nasonal misjon

Legg ut på dypet!

Legg ut på dypet!

Det vil si: det er enda mer å få, Herren har enda uante ressurser til deg. Enda har du ikke sett grensen for hans muligheter. Selv om alt er mislykket og gått i stykker for deg, så finnes det håp. Jesus lever, og han sitter inne med samme makt som før. Enda gang vil han løse båndene på dine bundne hender. Enda en gang vil han over strømme dit hode med frisk olje og føre deg inn i den åndelige tjenesten som du engang hadde. Enda gang vil han fylle din sjel med lovsang og la deg smake lykken ved å være i hans vilje. Nettopp derfor nærmer han seg deg gjennom dette budskapet, og vil du i bønn til Gud lytte til hans formaning og ta imot kraften til å gjøre hans vilje, så skal du ennå en gang erfare at han gjør alle ting nye.

Steinar Vikestad,Afrikahjelpen Gospel to the whole world

FULLFØR OPPDRAGET – BRING KONGEN TILBAKE
2,6 MILLIARDER HAR ENNÅ IKKE HØRT EVANGELIET
Jesus tilbakekomst kan bare fremskyndes hvis vi fullfører Guds oppdrag om å nå alle folkeslag med evangeliet. Gud har gitt oss 100 ganger så mange ressurser som vi trenger for å fullføre oppdraget. Men det er mulig bare hvis Guds menighet, oppriktig ønsker det. Vår motstander djevelen og hans hær, vil kjempe mot oss med hat og raseri når vi søker å nå de folk som ennå er unådde. Han vet at når det oppdraget er nådd, vil enden komme for ham.
Jesus befalte oss: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! (Mark 16:15) Paradoksalt nok, har vi som nordmenn aldri hat så mye penger å rutte med. Historisk sett har vi heller aldri brukt så lite på misjon. Som kristne er vi blitt flinke til å rope høyt når vi blir tråkket på tærne, men klarer vi å høre ropene fra alle dem som aldri har hørt evangeliet, og fremdeles leter etter en nådig Gud.
Hvilken skade har egentlig skjedd?
Vet dere ikke at blant de unådde folkeslagene er det tusener som går fortapt hver dag? Dyrebare mennesker som blir brutalt massakrert av satans hær uten at noen befrir dem. Mens menigheten lytter til rørende korsang i sine elegante, moderne bygninger. Og skrikene fra de hjelpeløse som fortapes overdøver lyden fra våre sanger i Guds ører. Vi har fått hundre ganger så store ressurser som vi trenger for å fullføre oppdraget. Men vi har røvet fra Gud og brukt ressursene på oss selv. Siden vi bruker nesten alle pengene på store kirkebygninger, store hjem og fine ting til oss selv.
Det er glimrende for alle som ofrer seg for å hjelpe syke, fattige, sultne mennesker, og det er ikke noe feil i det. Det som i praksis skjer er at misjonspengene som skulle vært brukt til å fullføre misjonsbefalingen, blir brukt til å hjelpe humanitært. Vi gir menneskene noen flere år å leve, og i forbindelse med hjelpen får også noen høre evangeliet, men det er ikke penger igjen til å nå de tusenvis av stammer og folkegrupper som aldri har hørt budskapet om Jesus en eneste gang.
Gud kaller pastorer og kirkeledere til å slutte med å kaste bort penger på store bygninger og aktiviteter som ikke har noe å gjøre med å nå ut til den unåde. Det finnes intet oppdrag som har større hast. Alt vi gjør, skulle ha dette i fokus det være seg tilbedelse, bønn, tjeneste eller undervisning for gamle og unge. Mesteparten av hver menighets finansielle ressurser burde ha dette i fokus. Hele himmelen venter på at dette skal fullendes. Vi må ta et valg, om å utvikle en enkel livsstil og leve i forsakelse, for å bli i stand til å nå dette målet.
Gud har gitt oss et oppdrag i Galilea for 2000 år siden.
Vi må fullføre misjonsbefalingen, bring Kongen Jesus tilbake. Han kommer for å opprette fredsriket. Da blir det fred, helse og gode sosiale tilstander! La oss fokusere på det viktigste og gjøre det Nå!
Steinar A Vikestad. Afrika trenger din hjelp 7340 Oppdal Les mer på www.afrikahjelpen.com

EVANGELIET FØR SUPPE


De var en sigøyner apostel som stadig av erfaring brukte og si: Vi må forkynne evangeliet før vi gir folket suppe, og ikke omvendt, fordi det er da vi får vekkelse og varige resultater. Dett er totalt i mot slagordene til våre moderne misjonerer, som satser først på å gi suppe og humanitær hjelp, og så kommer forkynnelse av evangeliet i andre rekke. Dette har ført til at 90 % alle vestens misjonærer er fulltidsengasjert i sosialt arbeide og driver ikke lenger forkynnelse. I 1968 utkom Aril Edvardsen bok Høsten i Flammer” som i likhet med sigøynerne fremholder at humanitær hjelp først, og så evangeliet, ville føre til at pengene til sosialhjelp forsvant i et stort hull, og snart ville dette bli 90 % av misjonærenes arbeid. Evangeliet må forkynnes så nye nasjonale menigheter blir grunnlagt, og ut fra disse lokale kirker vokser det alltid fram et stort og varig diakoni med sosialhjelp og humanitær innsats. Det vil forvandle millioner av mennesker, fra å være fattige, fillete, sultne, utstøtte i samfunnet, til å bli verdige mennesker som kan brødfø seg selv og andre ved egen hjelp.
AFRIKAHJELPEN.



TAKK for støtte og forbønn Hilsen Aud og Steinar Vikestad
NÅ TRENGER VI DIN HJELP, SEND DIN GAVE I DAG. KONTO 4266 14 46 239.
AFRIKA TRENGER DIN HJELP 7340 OPPDAL.
Ansvarlig for prosjektet. Aud og Steinar Vikestad. Tlf: 92065320 E-post: steinar.vikestad@oppdal.com Les mer på. www.afrikhjelpen.com

AT DE MÅ VÆRE ETT AV FRANK MANGS


For noen år siden møtte jeg to menn som med fullt alvor spurte: Hva skal man tro? Nettopp i denne gaten ligger en hel rad av forsamlingslokaler. Og på disse steder har vi mer enn en ganghørt talerne gjøre offentlig angrep på sine granner. Er dette riktig? Og hvem har rett? Å forsvare denne elendigheten våget jeg ikke, jeg vil heller ikke dømme mine stakkars medkristne, derfor sa jeg: vær så vennlig å reis dere op og protester offentlig om dere noen gang hører at vi gjør likedan. Fader, jeg beder at de må være ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt mig. Ja men Jesus bønn er besvart, sier noen.
Når et menneske blir født av Gud, blir det et lem på Kristi legeme. Det får del i Jesu liv og Jesu ånd. Det blir en gren på det sanne vintre og altså en organisk enhet med alle andre lemmer og grener.
Dette er ganske riktig der hvor livet er normalt. Det ene lem forsvarer og beskytter det annet, og lider et lem så lider alle de andre med. Men når mennesket blir sinnssykt, hender det at lemmene skader hverandre. Hånden sårer de andre lemmer, og i blant tar dets liv. Når altså mennesker, der bærer det kristne navn, bevist skader hverandre, kaster smuts på hverandre, og lyver på hverandre - da har vi å velge mellom to ting: Enten er de ikke lemmer på Kristi legeme, eller så er de blitt åndelige sinnssykdom og åndelig død er forferdelig farlig ting.

Den Herre Jesus tilsiktet selvfølgelig noe dypere og virkelige da han bad: at de må være ett. Han tilsiktet ingen mekanisk enhet, men en organisk. Det er forskjell på de to ting. Her har jeg et ur. Det utgjør en enhet. Hvert hjul og hver tapp har sin oppgave å fylle. Tar jeg bort bare et eneste hjul, er hele mekanismen forstyrret. Det hele hører nøye sammen, og allikevel er det intet annet enn en felles arbeidsoppgave - en mekanisk enhet. Men her er en hånd, alt hører sammen også der, men på en nu mer intim og fullkommen måte. Det samme liv gjennom strømmer hver muskel, hver nerve og hver fiber. Og bak denne enhet finnes et hjerte som holder livsstrømmen i sirkulasjon. Det er organisk enhet.
Og her begynner den enhet Jesus bad om. Her har vi dens grunn. Det kan aldri bli tale om åndens enhet mellom to mennesker, før enn Jesu Kristi ved den hellige Ånd gnom strømmer deres indre verden. Det var bare for disse den Herre Jesus bad at de skule være et, og bare disse eier noen forutsetning for at Jesus bønn skal kunne bli besvart. Den største hindring for Åndens enhet i en menighet er dens uigjenfødte mennesker. Liv og død vil alltid komme til å kjempe mot hverandre. Selvlaget religiøsitet og den hellige Ånds verk rommes aldri under samme tak.